Nå rømmer svenske akademikere

Stor arbeidsledighet og labre fremtidsutsikter får svenske akademikere til å rømme til Norge for å få jobb.

Svensk vimpel

Svenske akademikere rømmer landet for å få jobb i Norge.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Vanligvis forbinder man uttrykket «braindrain» med høyt utdannede akademikere fra den tredje verden som, etter å ha fått bekostet utdannelse i hjemlandet, flykter til industrialiserte land for å få jobb slik at kompetansen forsvinner fra hjemlandet.

I forbindelse med finanskrisen rykker uttrykket nærmere. Ifølge den svenske avisen Dagens Nyheter rømmer nemlig svenske akademikere nå over kjølen til Norge for å få brukt utdannelsen sin.

Og nå frykter svensk næringsliv for følgene av hjerneflukten.

Stadig flere forhører seg

– Jeg får stadig flere spørsmål om muligheten for å jobbe i utlandet fra folk med akademisk utdanning. Ofte viser de stor interesse for dette rett før de avslutter studiene sine, sier Pirjo Väänänen på den svenske Arbetsförmedlingen til avisen.

Og det er kanskje ikke så rart. Arbeidsledigheten blant svenske ungdommer mellom 15 og 24 år er på hele 25 prosent, og nåløyet for å få en utdanningsrelevant jobb er derfor lite.

Landet de fleste forhører seg om, er Norge. Ifølge Skatteetaten har antall svenske statsborgere med norsk skattekort øket med 25 prosent de siste to årene. 35 prosent av disse er i alderen 20 til 29 år.

Bedre lønn og muligheter

– Det er sikkert et pluss av lønnen i Norge er bedre enn i Sverige. Vi har mangel på arbeidskraft, og slik det ser ut nå så trenger vi svenske ungdommer. Dessuten er svenske ungdommer populære i det norske arbeidsmarkedet fordi de er kjent for å være dyktige, de er lette å ha med og gjøre i tillegg til at språket ikke er noe problem, sier rådgiver Johannes Sørbø i Skatteetaten til Dagens Nyheter.

Det er dårlig nytt for svensk næringsliv.

– Det er veldig urovekkende at akademikere og andre ungdommer ser en anledning til å forlate Sverige. For selskapene, som behøver disse medarbeiderne i fremtiden, blir det en direkte konsekvens at kompetansen og potensialet forsvinner ut av landet. Langsiktig innebærer det også lavere tilvekst og velstand i landet som helhet, sier samfunnsøkonom Malin Sahlén fra Svensk Næringsliv.