Se tabell over lønnsveksten nederst i artikkelen.
I dag vedtok LOs representantskap å ikke kreve noe særlig mer i lønningsposen i år.
Grunnen er den usikre økonomiske situasjonen Norge er i.
– Det blir ingen lønnsfest i år. Som alltid er det hensynet til norske arbeidsplasser som må veie tyngst, fastslo LO-leder Gerd Kristiansen da hun tirsdag talte til representantskapsmøtet.
LO vil fremme lønnskrav som minst opprettholder medlemmers kjøpekraft, det betyr at lønnstilleggene må overgå prisstigningen på vel 2 prosent.
LO har tradisjon for å ta hensyn til lønnsevnen i de mest utsatte bedriftene i landet, men Kristiansen sa i dag at det er mindre grunnlag for særnorske lønnsøkninger vi har sett tidligere på 2000-tallet
– Det er usikkerhet rundt nedgangen i oljeinvesteringene, hvor lenge den lave kronekursen vil vare, lavere vekstutsikter i internasjonal økonomi og muligheter for nye kriser i eurosonen, sa Kristiansen.
LØNNSKAMP: Mens LO er fornøyd med det de selv kaller smuler i årets lønnsoppgjør, er tonen en annen blant lærerne. De forventer så store tillegg at de tar igjen noe av det de mener de har tapt mot andre grupper.
Kvinneprofil
Mette Nord som leder fagforbundet, sier det er mange av hennes medlemmer som må få et lønnsløft.
Hun viser særlig til de privatiserte bedriftene som utfører velferdstjenester og mener private eiere tar større utbytter hvis ikke hennes medlemmer får like høy lønnsvekst som dem i kommunale virksomheter.
I staten er det behov for å heve særlig kvinnedominerte grupper.
– Lønnstillegget må ha tyngde der det er flest kvinner, for at vi skal kunne videreutvikle kvinneprofilen i staten, sier Tone Rønoldtangen i LO stat.
Lav lønnsvekst – gode tider
Norge har kjøpt billige varer fra andre land, og solgt råvarer dyrt, forklarer sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse
Foto: Johan B. SættemSelv om lønnsveksten har vært lav de senere årene, betyr ikke det at det har vært dårlige tider. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse forklarer:
– Vi har hatt lav inflasjon på 2000-tallet. Mye takket være Kinas inntreden i verdenshandelen og et press på konsumvarer internasjonalt, har vi kunnet handle billig, samtidig som Norge har eksportert råvarer som olje og gass til høy pris.
Selv om lønnsveksten har vært lav, har kjøpekraften vært høyere enn på 70-, 80, og 90-tallet, forklarer Bjørnstad. Lave renter har hjulpet ytterligere til for dem med boliglån.
Med en halvering av oljeprisen, blinker varsellampene.
– Personlig er jeg usikker på hvor kraftig vi må stramme inn. Men det er tøffere tider, og innstramming må norske arbeidstagere være med på, sier Bjørnstad.
