Lånet kom på plass etter ti timer lange samtaler i Brussel, der Det internasjonale pengefondet (IMF) også deltok.
Som del av avtalen har Kypros blant annet gått med på å øke selskapsskatten med 2,5 prosentpoeng til 12,5 prosent, ifølge diplomater.
Mindre enn ventet
Kypros' behov ble på forhånd anslått til å være 17 milliarder euro, men det lå ikke an til at landet skulle få så mye. Likevel var krisepakken på ti milliarder euro, nærmere 76 milliarder kroner, mindre enn ventet.
Kypriotiske banker ble trukket med i dragsuget da krisen rammet i Hellas, og kriselånet skal blant annet brukes til å gi bankene ny kapital.
Forhandlingene om den kypriotiske hjelpen har dratt ut etter at de første gang ba om bistand i juni i fjor.
Avgift på bankinnskudd
Selv om kriselånet ikke blir så stort sammenlignet med andre kriselån til euroland, vil det likevel øke den kypriotiske gjeldsbyrden betraktelig.
Til sammenligning har Hellas måttet be om 380 milliarder euro, Irland om 85 milliarder, og Portugal om 78 milliarder, mens Spania har fått 41 milliarder i krisehjelp til landets banker.
Kypros har også gått med på å ilegge kundene i kypriotiske banker en engangsavgift på 9,9 prosent på innskudd over 100.000 euro, og på 6,75 prosent på mindre innskudd. Heretter må bankkundene også betale skatt av rentene på sine innskudd.