Freia-grunnlegger Johan Throne Holst var en foregangsfigur på så mangt, også i forhold til å glede sine arbeidere med kunst.
Freiaparken på Rodeløkka er en oase hvor trær og blomster omkranser en rekke skulpturene, laget av skandinaviske og europeiske billedhuggere.
- Tanken var at kvalitet avler kvalitet. Hvis man lager omgivelser av høy kvalitet, så vil man få igjen for det med at folk er mer bevisste på å lage kvalitetsvarer, og at de henter inspirasjon, sier Bodil Bergan.
Hun er Freias egen seniorkulturkonsulent.
Fontener
Midt i parken finnes Oslos første Vigelands-fontene "Piken på bjørnen".
- Det er Ingerid Vigeland, som senere ble Gustav Vigelands første kone, som satt modell for denne, forteller Bergan.
Bortenfor sitter en annen grasiøs kvinne, men i kubistisk stil, nemlig "La Sirène".
La Sirene betyr havfrue, og stammer fra den greske mytologien og historien om sirene som satt på klippene og sang så vakkert.
Da den franske havfruen kom til Norge og Rodeløkka, ble det bygget et et basseng til henne, slik at hun kan speile seg i vannet.
Munch
Juvelen i Freia-samlingen, finnes likevel i spisesalen for arbeiderne, hvor den berømte "Freia-frisén" henger.
12 store orginale Munch-malerier dekker veggene. Alle har de motiv fra Åsgårdsstrand.
- Munch sa selv om bildene at dette var Åsgårdsstrand uten sommergjester. Han ville ha stedet for seg selv, og de er et bilde på det gode frodige livet der, forteller Bodil Bergan.
Men Munch kunne mer enn å male. Han laget også en liten i skulptur i bronse, med tittelen "Snømåkere".
- Den synes jeg tolker arbeiderbevegelsen på fremmarsj. Den unge som er plassert foran, har kraft, han er målrettet og bestemt. Men den eldre gjemmer seg litt bak. Han er kanskje mer vant til å stå med lua i hånda og bukke og skrape. Jeg synes den er praktfull, sier kunstkonsulenten.