NRK Meny
Normal

Lønnsoppgjørets vinnere og tapere

Friske folk i 50-åra ligger godt an til gode økonomisk år, mens unge folk i tungt deltidsarbeid kan få det tøft. Avtalen som ble inngått mellom LO og NHO med hjelp fra regjeringen i natt, gir svært forskjellige utslag for folk.

Middelaldrende mann

Folk i siste halvdel av 50-åra som orker å jobbe ved siden av pensjonen, ligger an til å bli de store vinnerne.

Foto: Johansen, Erik / SCANPIX

- Alle som fyller 62 år før 2010 kan senke skuldrene. De omfattes fortsatt av dagens ordning, og kan gå av med pensjon fem år før tiden uten å tape pensjonsmessig, dersom de ellers oppfyller kravene om AFP, sier uavhengig pensjonsekspert Alexandra Plahte til NRK.

Alexandra Plahte

Alexandra Plahte.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Kan tjene mye på si'

Men så starter endringene. Du kan gå av med pensjon, jobbe litt eller mye ved siden av, og fortsatt heve full pensjon.

Foruten de som allerede er sikret dagens AFP-ordning, er de som har mulighet til å komme aller best ut av dette folk født i perioden 1949 til 1953 - altså dagens 55- til 59-åringer.

Folketrygden vil gradvis justeres med tanke på at vi lever lenger og lenger. Dermed vil den årlige utbetalingen reduseres, slik at det vi har på "pensjonskontoen" skal vare helt til vi dør.

Jo lenger vi jobber, jo mer penger har vi tjent opp i pensjon. Til nå har likevel maksimal opptjening vært etter 40 år i jobb. Det blir det slutt på.

AFP-tillegget vokser

AFP-tillegget blir også større jo flere år du har hatt arbeidsinntekt.

De gruppene som først omfattes av endringene i folketrygden vil ikke få store reduksjoner i pensjonen. I tillegg får de et kompensasjon for ikke å ha hatt muligheten til å ta høyde for å kompensere for levealderjusteringen i løpet av arbeidslivet.

Dermed vil de allerede som 62-åringer kunne ha en relativt god pensjon i bunn, og samtidig jobbe ganske mye ved siden av dersom de er i god form. Dette vil kunne sikre dem noen gode år.

For folk som er født i tidsrommet mellom 1954 og 1963 kommer det en overgangsordning som gir mindre og mindre kompensasjon for effekten av økt levealder.

Lønnsomt å jobbe mye og lenge

Og de som er født i 1963 eller senere må belage seg helt på den nye folketrygden og får ingen kompensasjon for økt levealder.

Denne gruppen bør derfor sørge for både å jobbe over 40 år, og sørge for å jobbe fulltid hele tiden.

- Holder du ut godt over 40 år med jevn inntekt, kan du likevel komme godt ut, sier Plahte.

Hun viser til at dette særlig gjelder de som kombinerer pensjon med arbeid. Utfordringen er at dette er langt fra realistisk å få til for alle.

Det blir også slutt på at pensjonen beregnes ut fra de 20 beste inntektsårene. Heretter skal alle år telle. Deltidsarbeid som ikke er relatert til omsorg for barn vil blant annet straffe seg.

Arbeidere med slitsomme yrker, som i tillegg har jobbet deltid, vil trolig ikke ha råd til å tenke på en pensjonisttilværelse når de blir 62 år uten å kombinere dette med fortsatt arbeid. Dette fordi verken folketrygd eller AFP-kontoen har blitt stor nok.

Det som vil gjelder mer fremover enn noensinne er å jobbe mye, lenge, og å tjene godt.

- Handler ikke bare om "sliterne"

- AFP handler ikke lenger om "sliteren". De som orker å stå i stillingen i mange år kommer betydelig bedre ut, sier Alexandra Plahte.

Da AFP ble innført, skulle det være en ordning for slitne arbeidere som ikke orket jobbe lenger, men ville unngå uføretrygd.

Nå frykter pensjonseksperten at dette vil snu igjen.

- Vi vil få et press på uføretrygden, og Norge ligger allerede på verdenstoppen på uførhet, sier hun.

- De unge taper dobbelt

Redaktør Tom Staavi i Dine Penger

Tom Staavi

Foto: NRK

Tom Staavi, som er redaktør i bladet Dine Penger, mener det er de unge som taper mest på avtalen.

I tillegg til at unge under 45 vil få en dårligere ordning når de blir 62, vil disse også bære kostnader ved avtalen allerede i år.

- Det blir brukt så mye penger på å få til AFP-avtalen at arbeidstakerne er mindre villige til å slåss for høyere lønn. Det gjør de unge til dobbelte tapere. De får en noe lavere lønsøkning enn de ellers ville ha fått, sier han.

Staavi viser til at en gjennomsnittlig familie med to arbeidende og rundt 1,6 millioner kroner i gjeld blir fattigere i 2008 enn det den var i 2007, om man tar hensyn til gjennomsnittlig renteøkning og en lønnsøkning på 5,6 prosent.

- En slik familie kommer 1500 kroner dårligere ut dette året. Det er et alvorlig problem for unge som allerede i dag kanskje sliter.

Nattens avtale omfatter LO/NHO-området. Oppgjøret for offentlig sektor kommer senere.

Se i nett-tv: - Et svik mot de unge

Se i nett-tv: - Regjeringen har kjøpt seg fred