Disse bilene har på ett år vært på svindeltur til Irak og tilbake

Bilene på bildet ble kjøpt for lånte penger i Norge og deretter kjørt rett til Irak, hvor de trolig skulle selges. Denne typen svindel øker, men er vanskelig å stoppe, ifølge bankene.

Bankene varsler om en svindel som øker, og som de ikke klarer å stoppe. Det handler om gjenstander kjøpt for lånte penger, som deretter fraktes ut av landet.

TILBAKE: Disse fire bilene, tre av merket Kia og én Mercedes, ble hentet tilbake fra Irak til Norge etter bilsvindelen. Bilene ankom Oslo havn 5. mars i år, omtrent ett år etter at de ble kjørt ut av landet.

Mohammed Alayoubi
Fotograf / journalist
Trond Lydersen
Journalist
Amund Aune Nilsen

Da bilene ankom Oslo Havn med et tyrkisk containerskip 5. mars i år, var det en foreløpig sluttstrek for en lang reise.

Bilene hadde fortsatt sand og støv på seg seg fra parkeringsplassen de har stått det siste året.

De fire bilene som var del av svindelen kom med dette skipet til Oslo havn

KOM SJØVEIEN: De fire bilene som var del av svindelen kom med dette skipet til Oslo havn.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK
Einar Tønnessen, leder for enheten for bilsaker i Lindorff

ETTERFORSKER: Einar Tønnessen leder enheten for bilsaker i Lindorff, som blant annet sporer opp biler som forsvinner i utlandet. Ifølge Tønnessen har det blitt stadig flere bilsvindelsaker de siste få årene.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Og disse bilene er ikke de eneste. Flere titalls forsvinner nå årlig til andre land i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.

Jobben med spore opp bilene og få dem hjem igjen får oftest Norges største inkassoselskap, Lindorff.

– Vi ser en økning, og det har tiltatt spesielt de siste to-tre årene. Det skjer i hvert fall ukentlig, sier Einar Tønnessen i Lindorff til NRK.

Han leder selskapets enhet for bilsaker, hvor fire personer er i sving for å finne biler på avveie.

Fire billån i tre banker

De fire bilene på bildet ble kjøpt av samme person for vel ett år siden hos to ulike forhandlere, på ulike datoer. Bilene ble finansiert med fire billån, som ble tatt opp i løpet av elleve dager i februar og mars 2013, hos tre ulike banker.

– Det som skjedde her, var at bilene rimelig raskt ble tatt ut av landet. Dette skjedde så og si omgående. En måned etterpå ble de stoppet på grensen mellom Tyrkia og Irak, sier Tønnessen.

Det er mulig å komme seg helt til Tyrkia på grunn av Schengen-samarbeidet med åpne grenseoverganger.

Tønnessen og Lindorff ble ble kontaktet av bankene i mai 2013, etter at lånetaker verken betalte ned lånene eller gjorde opp for bilforsikringen.

Tønnessens enhet begynte da å spore opp lånetageren. De fikk ikke kontakt med personen på telefon. På vedkommendes bostedsadresse fortalte et familiemedlem at personen hadde flyttet ut av landet – men ikke hvor dette var.

(Saken fortsetter under grafikken)

De fire bilene som var med i svindelen ble kjørt etter ukjent rute til grensen mellom Irak og Tyrkia

ETT ÅRS REISE: De fire bilene i svindelsaken ble kjørt etter ukjent rute til grensen mellom Tyrkia og Irak, i mars 2013. Der ble de stanset, og sto i flere måneder parkert på irakisk side. Først i januar 2014 ble de sendt til havnebyen Mersin sørst i Tyrkia. Derfra ble de fraktet på containerskip til Hamburg og til slutt til Oslo Havn, hvor de ankom 5. mars.

Foto: NRK Grafikk

På bakgrunn av dette ble alle forholdene politianmeldt i juni, og bilene etterlyst internasjonalt.

Lindorffs etterforskere tok samme måned kontakt med Norges ambassade i Amman i Jordan. Via ambassaden fikk de kontakt med tollmyndighetene i Irak, som bekreftet at de hadde bilene.

Etter måneder med kontakt med Interpol og politiet og innenriksdepartementetet i den selvstyrte kurdiske regionen i Nord-Irak, kom endelig beskjeden i desember 2013: Bilene skulle utleveres til Norge.

– Vi måtte få alle gjeldsbrev og politianmeldelsen gjennom den irakiske ambassaden i Oslo for stempling og gjennomlesing. Først da vi hadde fått sendt den dokumentasjonen over til tollvesenet og innenriksministeret i Kurdistan, begynte ballen å rulle, forteller Tønnessen.

De fire bilene i saken NRK har sett på kom altså «hjem», men det har kostet mye penger.

(Saken fortsetter under bildet)

Grensestasjonen Ibrahim Khalil, sett fra den tyrkiske siden og inn mot Irak

STANSET HER: Bilene i svindelsaken ble stoppet på grensestasjonen Ibrahim Khalil (bildet) mellom Tyrkia og Irak den 29. mars 2013. Bildet er tatt fra den tyrkiske siden. Ifølge NRKs kilder skal det ved grensestasjonen stå flere hundre biler som er kan være innblandet i svindelsaker, flere av dem norske.

Foto: Joaoleitao / Creative Commons

– Har hatt verre saker

I denne svindelsaken, og i mange andre, er bilene kjøpt med lån i flere banker.

Tom Berg, inkassosjef i Santander Consumer Bank på Lysaker

ØKENDE TENDENS: – Fra et relativt lavt nivå, ser vi en nå en økende tendens på svindel med billån, sier Tom Berg, inkassosjef i Santander Consumer Bank på Lysaker.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

– Dette er fullt mulig. Det kan enhver i utgangspunktet gjøre, fordi så lenge du er kredittverdig, kan du ta opp et billån. Og hvis du gjør det i én bank, vet ikke de at du har tatt opp et billån i en annen bank dagen før, sier Tønnessen i Lindorff.

Det er altså et hull i systemet. Man kan få lån i mange banker samtidig, og bankene kan ikke vite om kundene som søker lån akkurat har tatt opp gjeld andre steder også.

Santander Consumer Bank er en av bankene som ble lurt i svindelsaken, og betalte ut lån til to av de fire bilene.

– Vi har hatt saker som er verre enn denne, hvor det var snakk om ti ganger så mange biler, hvor vi var helt uvitende om at folk hadde lån i andre institusjoner, sier bankens inkassosjef Tom Berg til NRK.

De siste to-tre årene har det blitt flere slike saker. Berg anslår at det er svindel involvert i mellom 10 og 15 av bilkjøpene Santander per dags dato har lånefinansiert.

Den ene bilen som var del av svindelen rygges ut av containeren i Oslo havn

POPULÆR BIL: Den ene bilen som var del av svindelen, en Kia, rygges ut av containeren i Oslo havn. Dette bilmerket er svært populært i Irak.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK