Særlig lærerne krever lønnshopp og mener de har vært lønnstaperne i flere oppgjør de siste årene.
UNIO organiserer ansatte i helse, omsorg og utdanning. De la i dag frem krav om minst syv prosent lønnstillegg.
- Vi har et etterslep i forhold til privat sektor på én prosent som vi må ha kompensert, dessuten må vi ha et lønnsløft som monner, sier forhandlingsleder for Unio kommune, Helga Hjetland.
Kommunene har ikke råd
Hjetland forsvarer lønnskravet med at det nå blir vanskeligere å rekruttere sykepleiere og førskolelærere, fordi lønnen er for lav. Kommunene har kun budsjettert med en lønnsøkning på 5 prosent. Men Hjetland føler ikke ansvar dersom lønnsoppgjøret går utover tilbudet i kommunene.
- Det største problemet får kommunene dersom sykepleiere og lærere slutter, sier hun.
Krever 50.000 for lektorer
Akademikerne kommune krever et solid lønnsløft for lektorer.
- Her snakker vi om minst 50.000 kroner, sier forhandlingsleder Ole Jakob Knudsen i Akademikerne kommune.
Akademikerne kommune mener et solid lønnsløft må til for høyt utdannede i kommunene for å sikre likelønn, ettersom kvinneandelen med høyere utdanning er større i kommunene enn i næringslivet.
- Når lønnsnivået i privat sektor ligger 175.000 kroner høyere enn i kommunene, er dette den største likelønnsutfordringen i Norge, sier Akademikerne kommune i en pressemelding i dag.
Forhandler for 375.000 ansatte
Lønnsforhandlingene i kommunene omfatter 375.000 ansatte som er organisert i 40 ulike fagforbund. Disse er igjen organisert i de fire forhandlingssammenslutninger, LO kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne.
KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) forhandler for arbeidsgiverne, som er 429 kommuner, 18 fylkeskommuner og 450 bedrifter.
