Raskt voksende økonomier som Brasil, Russland, India og Kina vil ha mer makt i Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, som i dag kontrolleres av de gamle stormaktene i Vesten.
– Dette er et område hvor det vil bli konflikter. Hvis disse økonomiene skal bidra mer til IMF, vil de også ha større stemmevekt, sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo til NTB.
Kampen om innflytelse og makt over IMF og Verdensbanken – og over hvordan finanssektoren skal kontrolleres og styres i fremtiden – vil prege lørdagens G20-møte i Washington.
– Dette er en spennende og utfordrende situasjon, sier Ulltveit-Moe.
Krever nytt system
Brasil fronter kampen for at styringen av verdensøkonomien må organiseres på en helt ny måte. Blant annet bør G20 erstatte «rikmannsklubben» G7 som det viktigste forumet for å diskutere og avgjøre økonomiske saker, mener landets president, Luiz Inacio Lula da Silva.
Det globale finanssystemet «falt sammen som et korthus» på grunn av en «dogmatisk tro på ikke-intervensjon i markedene», utbasunerer Lula, som aldri har lagt skjul på sin misnøye med USAs rendyrkede frimarkedspolitikk.
Brasil og andre land i samme situasjon er misfornøyde med at de ikke er tilstrekkelig representert i Verdensbanken og IMF. Men for å bli det, må de også bidra mer, krever Tyskland:
– EUs prinsipp er at hvis du vil ha mer å si, så må du gi et større bidrag. Det finnes ingen gratis lunsj, sier statssekretær i det tyske finansdepartementet Jörg Asmussen.
Styreform og verdier
Et kjernespørsmål er hvilke krav som skal stilles til styreform, demokratisk utvikling og grad av markedsliberalisme for å gi flere land mer å si. Flere av de økonomiene det er snakk om, har «veldig forskjellig styreform og verdisett fra den vestlige verden», slår Karen Helene Ulltveit-Moe fast.
– Det er det som gjør det spesielt vanskelig å avgi stemmer til dem, sier hun og understreker at det ville vært lettere å gi større innflytelse til de nye stormaktene dersom Vesten hadde identifisert seg nærmere med dem.
I Kina, hvor den økonomiske veksten er enorm, har kommunistpartiet fortsatt all makt.
– Det at land med en slik styringsform får så mye makt over verdensøkonomien, er noe nytt. Vi vet veldig lite om hvordan det blir. De har et veldig annet menneskesyn og syn på demokratiets fortreffelighet enn det vi har, sier Ulltveit-Moe.
Også Russland og Saudi-Arabia, som begge er med i G20, får ofte kritikk for å være lite demokratiske og autoritære stater.
– Utdatert
IMF og Verdensbanken ble opprettet etter Bretton Woods-konferansen i 1944. Verdens raskt voksende økonomier mener systemet er utdatert siden de økonomiske forholdene i verden har endret seg dramatisk siden da.
Det er alltid en europeer som leder IMF, mens Verdensbankens sjef alltid er amerikansk.
I stor grad er det medlemslandenes økonomiske bidrag som avgjør hvor stor politisk innflytelse de har i Verdensbanken og IMF.
Men lørdagens møte er i seg selv et bevis på at G20 allerede er blitt en viktig arena hvor så vel gamle som nye økonomiske stormakter samles, påpeker analytikere.
– G20 har nå ressursene, erfaringen og en tilstrekkelig inkludering for å bidra til å redde de vaklende, etablerte økonomiene, med USA – hvor krisen vi nå ser, startet – i spissen, sier John Kirton i forskergruppen G20 ved University of Toronto.