Konkurransetilsynets oversikt over kraftprisene her i landet skulle gjøre det enklere for forbrukerne å finne frem i strømpris-jungelen, og øke konkurransen mellom kraftselskapene.
Resultatet er blitt noe nær det motsatte, viser en rapport Pöyry Management Consulting har utarbeidet for Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE).
På oppdrag fra NVE har konsulentene gått gjennom strømavtalene til alle 111 leverandørene av strøm til norske forbrukere. Formålet med undersøkelsen var å sjekke om Konkurransetilsynets kraftprisoversikt bidrar til økt konkurranse i kraftmarkedet.
Resultatet i rapporten er nedslående. Av de 1.130.000 husholdningene med spotpriskontrakter på strøm, har nesten 870.000 husholdninger avtaler som ikke er registrert på Konkurransetilsynets oversikt, viser undersøkelsen.
Samtidig er strømkontraktene som ligger utenfor KTs radar, dyrere i gjennomsnitt, enn de som ligger på oversikten.
Dermed kan kraftselskapene ha en egeninteresse ved å lage strømavtaler som ikke er meldepliktige. Kontraktene som ikke ligger på oversikten har i gjennomsnitt høyere marginer.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Ulf Møller i Pöyry Management Consulting foreslår en rekke regelendringer som kan gjøre det enklere for forbrukerne å sammenligne priser i kraftmarkedet.
Foto: Johan B. SættemNærmest umulig å finne frem
Seniorkonsulent Ulf Møller i Pöyry mener at det er svært vanskelig for forbrukerne å finne ut om strømavtalen man selv har er dyr eller billig. Analysen har avdekket at norske strømselskaper beregner spotpris på 4-5 ulike måter. Selskapet med flest strømavtaler, tilbyr 14 ulike strømavtaler til kundene.
– Du klarer faktisk ikke å se om den avtalen du selv har er registrert på Konkurransetilsynets oversikt. Selv om du finner din leverandør med en spotprisavtale høyt oppe på listen, vet du ikke om det er den spotavtalen du faktisk har, sier Møller.
Han mener at forbrukerne kan føle seg lurt av Konkurransetilsynets oversikt.
– Dette er som vi husker det fra banknæringen i gamle dager, at nye kunder får de gode tilbudene, mens de eksisterende kundene får de gamle dårlige tilbudene, sier han.
Regler for meldeplikt ekskluderer 2 av 3 strømavtaler
Strømselskapene har rapporteringsplikt til Konkurransetilsynet. Men det store flertallet av spotpriskontraktene her i landet lages på en slik måte at de unngår Konkurransetilsynets radar.
Vilkårene som bestemmer hvilke avtaler som er meldepliktig er laget av Konkurransetilsynet og Forbrukerombudet.
Kun 1/3 av selskapene beregner spotprisen med såkalt timesveid månedspris, som er kravet for at de skal melde inn egne kontrakter.
Reglene gjør at landets to største kraftleverandører, Hafslund og Fjordkraft, ikke trenger å melde inn egne kraftpriser.
Den aller vanligste beregningsmåten for spotprisen blant strømselskapene, forbruksveid områdepris, er ikke meldepliktig til K-tilsynet.
For de aller fleste med spotprisavtale blir det dermed tilnærmet umulig å finne ut om de har en god eller dårlig avtale.
– Ikke godt nok
– Vår analyse viser at 77 prosent av spotpriskontraktene ligger utenfor konkurransetilsynets oversikt. Konklusjonen er at oversikten ikke er god nok, sier Møller.
Samtidig viser undersøkelsen at kontraktene som ligger utenfor konkurransetilsynets oversikt, i gjennomsnitt er 3,3 øre dyrere pr kWh.
For en gjennomsnittsfamilie utgjør dette 660 kroner i årlig økt strømkostnad.
Men for de minste strømforbrukerne, med små leiligheter og relativt lite strømforbruk, er forskjellen nesten 10 øre pr kWh.
– Må få standardisering av spotprisen
– En av våre hovedanbefalinger er at det blir en standardisering for hvordan spotpris på strøm skal beregnes, slik at man får et entydig begrep om hva spotpris er. I dag er det 4-5 forskjellige måter å beregne spotpris på, og det gjør det veldig vanskelig å orientere seg i markedet, sier Møller.
Pöyry mener også at det bør vurderes om strømselskapene må oppgi en form for effektiv pris, som kan sammenlignes på samme måte som effektiv rente på banklån.
– Kan være et problem for konkurransen
Konkurransedirektør Christine Meyer sier til NRK.no at det lave antallet spotpriskontrakter på Konkurransetilsynets kraftprisoversikt kan være et problem for konkurransen i kraftmarkedet.
– Men det kan også være et problem dersom det ligger svært mange avtaler der, og avtalene er forskjellig. Da kan det være vanskelig for forbrukerne å orientere seg, mener Meyer.
Hun sier at Konkurransetilsynet er kjent med at kunder som har inngått spotprisavtaler med enkeltleverandører over tid blir sittende med dyrere avtaler enn dem som ligger på Konkurransetilsynets kraftprisoversikt.
Meyer mener imidlertid at dette er noe som markedsføringslovens bestemmelser må ta seg av.
– Men vi er naturligvis ikke tilfreds med at dette skjer, og det er uheldig at avtaler fra store aktører faller utenfor, sier konkurransedirektøren.
Konkurransedirektør Christine B. Meyer sier til NRK.no at det også kan ha negative konsekvenser å ha flere priser i kraftprisoversikten.
Foto: Marit Hommedal– Galt å si at man kan bli lurt
Hun mener likevel at Kraftprisoversikten er mer til hjelp enn til forvirring for kundene, og avviser at kunder har grunn til å føle seg lurt når de bruker oversikten.
– Jeg tenker det er galt å si at man kan bli lurt. Kraftprisoversikten er en første orientering for en kunde som kan orientere seg om hvem som har vært billig, men det er viktig å også sjekke vilkårene hos den leverandøren man så velger, sier Meyer.
Hun sier at kraftmarkedet er komplisert, og at det eksempelvis er langt vanskeligere å lage oversikter over effektive strømpriser enn å lage sammenligninger mellom effektive renter i bankene.
– Vi står på den ene siden mellom hensynet til at forbrukerne skal kunne sammenligne og orientere seg, men samtidig ønsker også forbrukerne å ha individuelle tilpasninger. Det er vanskelig å finne den beste balansen mellom disse hensynene på slike portaler, sier konkurransedirektøren.
Konkurransedirektøren sier til NRK.no at hun mener at det er behov for å forbedre og oppdatere kraftprisoversikten.