BILLIGERE: Den siste uken har prisen på kraft gått ned (foto: NRK).
Det viser tall fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. I dag kom de første meldingene om nedgang i prisen til forbrukerne over nyttår, opplyser næringspolitisk rådgiver i Energibedriftenes landsforening Ole Haugen til NTB.
Vi vil likevel måtte vente til 2004 og 2005 før vi kommer tilbake til det vanlige prisnivået for kraft om vinteren.
Ifølge Nettavisen kan kunder hos den vesle kraftprodusenten Skånevik Ølen i Hordaland vente prislette enda tidligere. Fra 23. dsember senkes prisen til forbruker fra kr.1,16 til 98,4 øre.
Haugen sier det er lavtrykk og nedbør på Vestlandet og en økning i innførselen av kraft fra utlandet som har fått markedet til å reagere og ført til nedgangen i spotprisen på kraft den siste uka.
- Ser man på terminprisene for kjøp og salg av kraft, så vil de ligge på 60 til 45 øre fra januar til mai for å falle ned på 22-23 øre til sommeren. Det skulle indikere at forbrukerne ikke kan regne med historisk eller vanlig vinterpris på kraft på mellom 20 og 25 øre per kilowattime denne sesongen.
Ut fra Nord
Poolens oversikt over handel med strøm på termin slik den forelå onsdag, vil vi måtte vente til 2004 og 2005 før vi kommer tilbake til det vanlige prisnivået for kraft om vinteren.
Norge ikke forskjellig
Men i likhet med spotprisene varierer terminprisene på kraft fra dag til dag, og hvordan de reelle prisene blir, får man signal om først når man skal betale strømregningen.
Haugen påpeker overfor NTB at årene med vanlig vinterpris på kraft, var preget av normal vannstand i magasinene og av lite importert kraft. Ifølge en oversikt fra Energibedriftenes landsforening (EBL) så skiller ikke energiforbruket per hode i Norge seg særlig fra våre naboland.
Norge ligger riktignok i toppen med 9.932 kilowattimer per person i året. Deretter følger Finland med 9.865 kWh, Sverige med 9.663 kWh og sist Danmark med 9.396 kWh per hode.
Men Norge skiller seg ut ved at så mye som 78 prosent av den energien vi bruker, er elektrisitet, og av den igjen er alt ikke-forurensende vannkraft.
Mer utbygging
Heller ikke forbruket av elektrisitet de 10 siste årene i Norge har hatt noen formidabel økning. Fra 1990 til 2001 økte etterspørselen etter elektrisk kraft til alminnelig forsyning med 12 prosent.
I samme periode har det vært tilnærmet ingen økning i produksjonen. For å møte etterspørselen, må Norge derfor importere kraft fra sine naboland, særlig Danmark med sine kullfyrte kraftverk.
EBL har i et brev til regjeringen og Stortinget blant annet foreslått å bygge ut mer storskala vannkraft i vassdrag som ikke er vernet.
Den sterke motstanden mot utbygging av mer vannkraft i Norge har ført til at Beiarn-utbyggingen er blitt skrinlagt og Øvre-Otta er blitt redusert. Ifølge Haugen står også utvidelsen og fornyelsen av Sauda-kraftverket i fare for å bli halvert.
Saken ligger i Olje- og energidepartementet og EBL har anbefalt full utbygging. Når slike kraftutbyggingsprosjekter blir redusert, blir også økonomien i prosjektene dårligere, sier Haugen til NTB.