Svært gode internasjonale priser på gjødsel er hovedårsaken til de rekordgode tallene.
Men også gode tall fra den finske gjødselprodusenten Kemira, som ble kjøpt opp av Yara i fjor, gir utslag i resultatene. Kemira ble først fra nyttår fullt ut integrert i Yaras regnskaper. For noen dager siden passerte børsverdien av Yara 100 milliarder kroner.
- Vi er svært stolte over å kunne si at vi nå er landets tredje største selskap målt ut fra børsverdi. Vi passerte dermed DnB NOR, og har bare StatoilHydro og Telenor foran oss på lista, sier en stolt konsernsjef Thorleif Enger.
Bedre enn forventet
Kunstgjødsel er Yaras hovedprodukt
Foto: Falch, Knut / SCANPIXTallene Yara legger fram i dag, er ikke bare en solid forbedring fra samme periode i fjor, men også mye bedre enn markedet forventet.
Driftsresultat før finansposter og avskrivninger (EBITDA) endte på 3,99 mrd.kr, mot forventet 2,89 mrd. iflg. opplysninger TDN Finans har innhentet. Yara omsatte for 20,7 mrd, mens ekspertene spådde 19,6 mrd. Konsernsjef Thorleif Enger smiler om kapp med sola da han forklarer årsaken til de gode resultatene.
- Vi har for tiden et svært godt marked med høy etterspørsel verden rundt. Tross økte energipriser, har marginene økt takket være etterspørselsveksten. Bransjen har full kapasitetsutnyttelse, og har derfor ikke mer å tilby. Dette presser prisene, forklarer Enger.
Øker produksjonskapasiteten
Yara skal øke sin produksjonskapasitet ved å bygge nye fabrikker i Qatar og i Nederland, og man utvider gruvevirksomheten i Finland.
I tillegg forhandler man om kjøp av inntil 50 prosent av det statlige gjødselselskapet i Libya. Mye tyder på at avtalen snart er ferdigforhandlet, men Enger vil foreløpig ikke si hva Yara må betale for det libyske selskapet.
- Det er en mellomstor investering for oss, er alt han vil si.
Ikke skyld i økning av matvarepriser
Yara vil ikke ta på seg ”skylden for” at de bidrar til å øke verdens matvarepriser, selv om gjødsel er en betydelig innsatsfaktor i matvareproduksjonen.
I Sverige har gjødselprisene økt med mer enn 60 prosent siden oktober i fjor, og bøndene her i Norge frykter inntil 80 prosent prisøkning når den nye avtalen skal reforhandles nå i sommer.
- Bonden øker sine priser seks ganger mer enn hva gjødselprisen øker. Og da snakker vi om prisene internasjonalt og ikke her i Norge, understreker Enger. Dermed tilbakeviser han kontant at gjødselprodusentene er med på å drive matvareprisene til himmels.
Han vil ikke si hvor mye prisene vil øke mer her i Norge.
- Den avtalen skal forhandles i sommer. Men at det blir prisøkninger, det blir det, slår konsernsjefen fast.
Ond sirkel
Den sterke økonomiske veksten i Asia har hatt svært mye å si for økningen i matvareprisene. For veksten har gitt velstandsøkning hos vanlige folk spesielt i Kina og India.
En velstandsutvikling som har gitt flere både tilgang til mat, men også bedre kvalitet på maten. Derfor ser vi både volumvekst og kvalitetsvekst. Men fordi kineserne opplever en kraftig vekst i eksporten av gjødsel, øker nå Kina sine eksportavgifter fra 35 til 135 prosent. Dette driver også matvareprisene opp, nærmest som i en ond sirkel.
