NRK Meny
Normal

Uenighet blant de store om eurosonens vei videre

Splittede EU-ledere er samlet i Brussel for å gjenopprette tillitten til den sterkt prøvede euroen. Uenigheten dreier seg blant annet om strakstiltak som kan komme Italia og Spania til gode.

EU-toppmøte

Tysklands forbundskansler Angela Merkel snakker alvor med Italias statsminister Mario Monti. Til høyre Frankrikes nyvalgte president Francois Hollande.

Foto: SEBASTIEN PIRLET / NTB Scanpix

Nok en gang samles EU-leder til et toppmøte - 27 i tallet - og nok en beskrives møtet på forhånd som «historisk» og «avgjørende».

– Kanskje det viktigste siden EU ble grunnlagt, sier leder for Det internasjonale finansinstituttet (IIF), Charles Dallara, ifølge AFP.

Det tiltaket det antakelig var knyttet minst spenning til før toppmøtet er en vekstpakke som skal bidra til å skape jobber i eurosonen. Pakken, som i praksis ble vedtatt av Frankrike, Tyskland,og Frankrike på et møte i forrige uke, skal gi ubrukte EU-midler til de landene som trenger det mest.

Og det trengs. Arbeidsløshetene i eurosonen er nå på rekordhøye 11 prosent.

– Vil ha hurtigvirkende løsninger

Torsdag kveld kom meldingen om at vekstpakken er vedtatt. Tiltakene i den anslås å ha en samlet verdi på rundt 120 milliarder euro, eller rundt 900 millarder norske kroner.

– Det vi er blitt enige om, er å styrke økonomien med rundt 120 milliarder euro for øyeblikkelige veksttiltak, sier EU-president Herman Van Rompuy.

Men Spania og Italia blokkerte en endelig enighet om vekstpakten. Diplomatkilder opplyste til nyhetsbyrået AP at landene trenerte en enighet for å få gjennomslag for tiltak for å dempe det skyhøye rentenivået de må betale på sine lån.

Blant den som har etterlyst konkrete tiltak er Frankrikes nyvalgt president, noe han ga klart uttrykk for da han ankom Brussel torsdag ettermiddag.

– Jeg har kommet for å finne hurtigvirkende løsninger for å støtte landene som er i størst trøbbel, sa François Hollande ved ankomst til Brussel.

Vil redde Italia og Spania

Et annet, mer omdiskutert, tema for toppmøtet er hvordan man kan gjøre noe for å redde den økonomiske situasjonen i hardt prøvede Spania og Italia.

Torsdag kveld meldes det at EU-lederne diskuterer om det er et alternativ å bruke EU-midler til å kjøpe deler av landenes statsgjeld. Dette for at de skal slippe å låne så mye penger ute i markedet.

Rentenivået på lånene til flere av EU-landene er nå så høye at det ikke er bærekraftig på sikt.

Renta på italienske obligasjoner med løpetid på 5 år steg til 5,84 prosent, opp fra 5,66 prosent ved forrige salg i slutten av mai. Obligasjonene med løpetid på 10 år steg fra 6,03 prosent til 6,19 prosent, ifølge Italias sentralbank.

– Blir diskutert

– Det blir diskutert, men vi må vente for å se om det vil materialisere seg, sier en diplomatkilde, som snakker på vilkår av anonymitet, til AFP.

The European Financial Stability (EFSF) kan kjøpe gjeld utstedt av land i tung gjeld i sekundære markeder, dersom landene selv ønsker det og Den europeiske sentralbanken godkjenner det.

EFSF kan også kjøpe gjeld i primærmarkeder, dersom landet allerde er med i et kriseprogram.

David Cameron

Jeg vet at folk blir frustrete på grunn av manglende beslutninger, sa Storbritannias statsminister David Cameron da han kom til møtet.

Foto: LAURENT DUBRULE / Reuters

Tyskland mot

Til tross for enighet om den omfattende vekstpakken, er det på flere andre områder stor uenighet blant de største EU-landene.

Dette gjelder blant annet statsgjeld-spørsmålet, der blant andre Tyskland stritter i mot. Tidligere denne uka svarte Angela Merkel «ikke i min levetid» på spørsmål om det kan bli aktuelt med kjøp av euroobligasjoner.

– Jeg vet folk er frustrerte og at det ikke blir fattet nok beslutninger på disse toppmøtene. Men dette er vanskelige beslutninger for eurolandene, og vi må oppmuntre dem, sa Storbritannias statsminister David Cameron da han kom til møtet.

Skal diskutere langtidsplan

En annen post på programmet for EU-lederne er et veikart som skal gi en tettere politisk union, mer mer makt til Brussel. Visjonen er utarbeidet av EU-president Herman van Rompuy, president i EU-kommisjonen Jose Manuel Barroso, leder av eurogruppen Jean-Claude Juncker og og sentralbank-sjef Mario Draghi.

Planen går blant annet ut på å overføre kontrollen over nasjonale budsjetter til EU, en bankunion og et eget finansdepartement for eurosonen.

Det er ikke ventet at det vil vedtas noe endelig på møtet i Brussel, det 19. toppmøtet i rekken, men det er håp å komme til en «felles forståelse» om tiårsplanen.

Her stritter de kriserammede landene i sør, med støtte av Frankrike, i mot, og ber om mer konkrete strakstiltak, som kjøp av gjeld.

Det pågående toppmøtet i Brussel vil vare i to dager.