De siste måneders begivenheter har ikke akkurat fått meg til å få mer sans for disse typene. Men nå er det litt andre grunner til min skepsis. For ikke bare er de kjedelige i selskapslivet - vi kan ikke stole på dem på jobben heller.
Finance Credit- saken satte både revisorer og advokater i et dårlig lys. Igjen har Sponsor Service-skandalen bevisst at dette er yrkesgrupper vi egentlig ikke kan stole på.
Revisorfirmaet Ernst & Young er i samme dårlige klasse som kollega KPMG. De lukket øynene for oppblåste regnskap og triksing med tall. Så langt er det ingen ting som tyder på at revisorene gjorde jobben sin: Å kontrollere på vegne av alle aksjonærene.
I stedet moret de seg på Sponsorservice elleville fester. De blandet kortene og var både rådgiver og revisor samtidig. Ikke lovstridig, nei vel, men det sørger neppe for den nødvendige distansen en kontrollør bør ha.
Igjen ser vi at de går etter penger og makt, fremfor å være uavhengige rådgivere. De fremstår både som sleipe og grådige.
Revisor er i ferd med å bli et skjellsord, med en troverdighet på linje med bruktbilforhandlere og forsikringsselgere. Bare at de tjener så mye, mye mer.
Kanskje det er på tide at selskapers styre og eiere etter hvert får en sunn skepsis til disse tallknuserne. Slik skepsis som enkelte ungjenter også har.