Hopp til innhold

Imperiebyggeren Kina kjøper opp selskaper verden rundt

– Kineserne har ambisjoner, visjoner og finansielle muskler til å ekspandere internasjonalt, sier norsk Kina-ekspert.

Video Imperiebyggeren Kina kjøper seg opp verden rundt

KLIKK FOR Å SE VIDEO: Kjøpet av Volvo er ett av flere eksempler på kinesiske oppkjøp på verdensmarkedet de siste månedene.

Kina ser ut til å bygge et økonomisk imperium, som også har nådd Norges breddegrader med kjøpet av Elkem.

Kinesisk mannskap på kobbergruve i Zambia

Kinesisk mannskap på kobbergruve i Zambia.

Foto: NRK

Kjøpene av det norske selskapet, og av Volvo, er bare to eksempler på at Midtens rike kjøper bedrifter over hele verden.

Kineserne kjøper mange slags selskaper, og ikke minst tilgang til råvarer.

Råvarer fra Afrika

Afrika er det store, moderne eksemplet på Kinas pengemakt i dag. Flere steder har kineserne pumpet inn dollar i den lokale økonomien. Tilbake får de profitt og garanterte forsyninger av industrielt viktige råvarer det er mangel på i Kina.

Bil med kinesiske arbeidere i Afrika

Kina sender arbeidere til Afrika for å bygge veier og annen infrastruktur, i bytte mot nye kontrakter.

Foto: NRK

Kina sender også arbeidere til Afrika for å bygge veier og annen infrastruktur, i bytte mot nye kontrakter.

De afrikanske landene får store lån, ikke alltid med forsikringer om at de går til det de afrikanske lederne sier.

Islandsk skryt

Kina pleier også forholdet til europeiske land med finansielle problemer.

For eksempel fikk Island en utstrakt hånd da resten av verden vendte dem ryggen.

– Jeg må si at i mine kontakter med Kina gjennom en rekke år nå, og på mange forskjellige nivåer, har de vært konstruktive, balanserte og positive. Og de har avgjort ikke vært aggressive, sier Islands president Ólafur Ragnar Grímsson

(Saken fortsetter under bildet)

Islands president Olafur Ragnar Grimsson

Islands president Olafur Ragnar Grimsson kaller kineserne «konstruktive, balanserte og positive».

Foto: NRK

– Inn i ny fase

– Kineserne har ambisjoner, visjoner og finansielle muskler, mener Kina-ekspert Henning Kristoffersen i Det norske veritas.

– Tradisjonelt har kineserne vært ute etter råvarer, for å sørge for å ha den enorme produksjonen de har stått for de siste 30 årene, forklarer han.

Henning Kristoffersen, Kina-ekspert

Både Volvo og Elkem er symboltunge selskaper for nordmenn og svensker, noe som gir oppkjøpene en ekstra stor kraft for oss, mener Kina-ekspert Henning Kristoffersen.

Foto: NRK

Kina er nå ute etter å posisjonere seg internasjonalt, mener Kristoffersen. For å komme over i en ny fase i sin økonomiske utvikling trenger kineserne spisskompetanse innen forskning, utvikling og innovasjon.

– Det er blant annet det de får ved å kjøpe Elkem og Volvo i Sverige, sier han.

Begge disse selskapene er symboltunge for nordmenn og svensker, noe som gir oppkjøpene en ekstra stor kraft for oss, ifølge eksperten.

Statlig drahjelp

Kinas oppkjøp i Afrika har vakt oppsikt. I motsetning til mange vestlige aktører spør ikke kineserne etter verken demokrati eller menneskerettigheter når de handler.

– Det er ikke logisk at et land med et ettpartisystem vil ha demokrati som krav før de går inn og har økonomisk aktivitet i andre land, mener Kristoffersen.

– Det kan være en økonomisk fordel for dem, fordi de har en økonomisk handlefrihet, vedgår han.

(Saken fortsetter under videoen)

Video Kina-ekspert Henning Kristoffersen kommenterer kinesiske oppkjøp

KLIKK FOR Å SE VIDEO: – De kinesiske bedriftene har en drahjelp fra myndighetene som vi ser få eksempler på i andre land, sier Kina-ekspert Henning Kristoffersen.

Sammenkoblingen mellom politiske myndigheter og næringsliv er tett i Kina, peker Kristoffersen på.

– Det blir enda klarere i de statseide bedriftene, slik som Bluestar som kjøper Elkem. De kinesiske bedriftene har en drahjelp fra myndighetene som vi ser få eksempler på i andre land. Det gir kinesisk næringsliv som vil ut store muligheter.

Tar stadig større plass

Kina kan ta igjen USA som verdens største økonomi om ti-femten år, men Kristoffersen minner om at størrelsen bare er ett parameter.

– Deler du Kinas økonomi på 1,3 milliarder mennesker, så er de ikke rike i den forstand, påpeker han.

– Men når de blir verdens største økonomi, som er uunngåelig, så tar de større og større plass, og det er det vi ser nå.

– De tar større og større plass internasjonalt, og da øker spenningsnivået.