Hopp til innhold

Kan ikke bruke redningspakken

En rekke regionale banker kan ikke nyttegjøre fordelene ved redningspakken - som de siste dagene har fått økenavnet DnB NOR-pakken.

Regjeringens krisepakke

Finansminister Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og sentralbanksjef Svein Gjedrem la fram tiltak mot finanskrisen søndag 12. oktober.

Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Forrige søndag lanserte regjeringen redningspakken på 350 milliarder kroner til bankene i form av statsobligasjoner.

Flere mener DnB NOR har sittet tett på redningspakkens utformere slik at den er skreddersydd for å hjelpe nettopp denne banken.

En rekke store regionale banker i Norge vil ikke kunne benytte seg av den delen av redningspakken som gir banker adgang til å bytte til seg særskilt sikre obligasjoner. (Se faktaboks)

Det gjelder blant annet Sparebanken Sogn og Fjordane, Sparebanken Sør, Sparebanken Møre, Sandnes Sparebank, Sparebanken Pluss og Helgeland Sparebank.

Video nsps_upload_2008_10_20_19_16_13_36.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Video: Trond Tostrup, direktør i Sparebanken Øst, kan ikke bruke redningspakken.

Frykter konkurransevridning

Nå har bankene sendt et brev til Norges Bank der de ber om at det gjøres regelendringer, for ellers frykter de en konkurransevridning i markedet.

- Vi er noen banker som ikke er medlem av en allianse, for oss treffer ikke denne redningspakken veldig godt da vi ikke har opprettet boligkredittselskap, sier administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane, Arvid Andenæs.

Det er nødvendige å opprette boligkredittselskap for å skape boligobligasjoner

Direktør i Helgeland Sparebank, Arnt Krane, konstaterer også at hoveddelen av redningspakken ikke er tilgjengelig for alle.

- Men det er viktig at landets største bankaktør, DnB NOR, er tilfreds og har fått en pakke som er tjenlig, men med enkle grep kan ordningen lempes på slik at den tilpasses de uavhengige bankene også, sier Krane.

- Behov nådde ikke frem

Hans kollega i Sparebanken Sør, Morten Kraft, har heller ikke spesielt glede av redningspakken slik den er utformet nå.

- Men det er veldig viktig at redningspakken kommer på plass så raskt som mulig, og så håper vi justeringene kommer etterhvert. At våre synspunkter og behov ikke har nådd de som tok beslutningene, må vi kanskje ta litt på egen kappe også, sier Kraft.

90 milliarder

I Sparebank1-gruppen er det ulike oppfatninger om redningspakken.

- Vi registrerer det som har stått i pressen om at DnBNOR har forsynt seg med 90 mrd. av den totale redningspakken på 350 mrd. Pakken slik den er utformet nå, treffer heller ikke oss spesielt godt, sier viseadministrerende direktør, Per Kristian Langlo, i Sparebank1 Volda –Ørsta.

Trenger solid DnB NOR

Over fjellet i Sparebank Lom og Skjåk sitter administrerende bankdirektør Arne Henning Falkenhaug.

- Det er helt naturlig at DnB Nor, som landets største bank, har kontakt med Norges Bank og regjeringen i utformingen av en slik redningspakke. Det blir helt feil hvis bråket rundt mulig innsidehandel og salg av statsobligasjoner skal blandes i hop med selve redningspakken og hindre at beslutninger tas, sier Falkenhaug.

Han mener redningspakken tilbyr ulike løsninger for store og små banker, men til syvende og sist er småbankene helt avhengig av at DnBNORs renommé er godt og solid, ellers vil ikke det norske bankvesenet generelt være solid.