Kan ha tjent 50 millioner på å berge Nordlys

Bergingsselskapene kan komme til å tjene flere titalls millioner kroner etter at de forrige uke berget hurtigruten Nordlys fra å kantre ved kai i Ålesund. Det mener eksperter NRK har vært i kontakt med.

Hurtigrutekreng

Hurtigruten Nordlys krenget vesentlig mer enn det som ble ansett som kritisk grense for at skipet kunne kantre sist fredag, før bergemannskapene fikk kontroll over situasjonen.

Foto: Ekornesvåg, Svein Ove / Scanpix

Hurtigruten Nordlys var etter alt å dømme svært nær å kantre da den lå med kraftig slagside ved kai i Ålesund fredag forrige uke, og krengingsgraden oversteg kritisk grense med god margin.

Etter at brannvesenet hadde gitt opp og risikoen ble vurdert som for stor, rykket nederlandske eksperter fra bergingsselskapet Smit Salvage inn i skipet, med fare for eget liv og egen helse.

Men trolig med en stor potensiell økonomisk gulrot som belønning dersom oppdraget gikk bra.

Flere eksperter som NRK har vært i kontakt med mener bergingsselskapene som reddet Hurtigruta kan få en bergelønn på anslagsvis 10 prosent av verdien av Nordlys. Bergelønnen avhenger av hvilken type kontrakt som er inngått, og hvor stor risiko og kostnader bergeselskapene har tatt på egen kappe.

Hurtigruten opplyser til NRK at Nordlys har en anslått markedsverdi på 400-500 millioner kroner.

Det kan i så fall bety at nederlandske Smit Salvage og norske Buksér og Berging kommer til å dele en økonomisk kake på 40-50 millioner kroner når den endelige regningen endelig blir klar.

LES OGSÅ: Nordlys slept til verft i dag

LES OGSÅ: – Flere liv kunne gått tapt

Siden på Nordlys

De nederlandske bergingsekspertene fikk på plass kraftigere pumper som til slutt greide å pumpe mer vann ut av Nordlys enn det som kom inn.

Foto: Kristian Elster / NRK

Vil ikke si noe om kontrakten

Hurtigruten Nordlys var fullforsikret i forsikringsselskapet Gard. Det var forsikringsselskapet Gard som tok avgjørelsen om å engasjere det nederlandske bergingsselskapet Smit Salvage og norske Buksér og Berging.

Men hverken Gard, Hurtigruten eller bergeselskapene ønsker å si så mye som et pip om de økonomiske betingelsene for bergingen. Heller ikke om hvilken type kontrakt som ble inngått da det ble avgjort at Nordlys måtte berges av profesjonelle.

- Vi kommenterer ikke slike avtaler, sier viseadministrerende direktør Svein Buvik i Gard. Han vil heller ikke si noe om hva som er normale nivåer på bergelønn.

- Jeg kan ikke gå inn på kontrakten som vi har inngått med Gard, sier administrerende direktør John A. Nielsen i Buksér og Berging,

Han sier at han ikke kan si noe om hva selskapet regner med å få i bergelønn, og hvordan den vi bli fordelt mellom de ulike aktørene som deltok i bergingen. Nielsen sier at statistisk sett ligger normal bergelønn ett eller annet sted mellom 3-15 prosent av skipets verdi.

Havariinspektør Elisabeth Ramos

Havariinspektør Elisabeth Ramos sa sist fredag morgen at arbeidet som bergemannskapene utførte var farlig på grunn av stor risiko for at Nordlys kunne kantre.

Foto: Kristian Elster / NRK

Med en skipsverdi mellom 400-500 millioner kroner tilsvarer det en bergingslønn i området 12-75 millioner kroner.

- Fokus har ikke vært på bergelønn og utmåling, men å få jobben gjort, sier Nielsen.

Den vanligste kontrakten er en såkalt Lloyds open form - no cure no pay. Dette er en type kontrakt hvor bergeselskapet har all risiko og må bære egne kostnader. Dersom oppdraget ikke lykkes, får ikke bergeren så mye som en krone.

I slike tilfeller avgjøres bergingsoperasjonen i ettertid, av en komité bestående av representanter for rederi, assurandør og bergere, i tillegg til uavhengige parter. Dersom man ikke kommer til enighet blir det avgjort i voldgift.

Utgangspunktet er at partene er uenige om prosentene. Man skal vurdere hvor stor risiko det er for alle verdiene går tapt gitt at berging ikke hadde funnet sted, og hvor stor risiko bergerne har tatt med utstyr og mannskap.

I tillegg vurderes eventuell pris for å ha «reddet miljøet» fra forurensning.

Alternativet til dette er blant andre at det inngås en tilleggsklausul i kontrakten, scopic, som gir bergeren betalt også dersom oppdraget ikke lykkes. Med en økonomisk gulrot dersom man lykkes.

Men da blir også prosentene vesentlig lavere, også fordi kostnadene skal fordeles.

LES OGSÅ: Slik forlot passasjerene den brennende hurtigruta

LES OGSÅ: - Det har vært tøffe dager

- Store verdier som ble berget

NRK har vært i kontakt med en rekke eksperter med kompetanse på sjøforsikring og berging til sjøs. Det er et lite miljø, der de ulike aktørene ikke ønsker å tråkke hverandre på tærne. Ingen ønsker å uttale seg offentlig om konkurrentene.

- En bergelønn på 10 prosent av skipets verdi høres ikke urimelig ut. Det høres ikke gærent ut i det hele tatt, sier en ekspert på sjøforsikring med 20 års erfaring fra bransjen.

Hurtigruten Nordlys - dei første minutta

To personer omkom i en eksplosjonsartet brann på Hurigruten Nordlys sist torsdag. Redningsskøyta Emmy Dyvi slepte Nordlys til Skansekaia i Ålesund.

Foto: Bjørn Fladmark

Han sier at dersom Hurtigruten hadde kantret ved kai i Ålesund ville det blitt enorme skader, og «lite igjen å redde». Samtidig ville kostnadene ved å fjerne skipet blitt store.

En annen kilde med lang operativ erfaring fra bergebransjen sier til NRK at det er store verdier som ble berget i operasjonen

- Det burde gi forutsetninger for en relativt stor bergelønn. Det kan dreie seg om 10 prosent av skipets verdi, anslår vedkommende.

Andre kilder mener prosentene trolig er lavere, også fordi skipet lå ved kai da det ble berget.

Administrerende direktør John A. Nielsen i Buksér og Berging sier at han ikke har noen formening om størrelsen på bergelønnen.

- Men 10 prosent høres veldig høyt ut. Generelt er det avhengig av risikoen til bergerne, risikoen som ble tatt, og den faresituasjonen rederiet og assurandøren var i, avslutter han.