Ved utgangen av desember 2004 skyldte Ola og Kari 1.229 milliarder kroner ifølge Norges Banks offisielle statistikk. Ved utgangen av oktober i år var gjelden økt til 1.360 milliarder kroner. Tallene for årets to siste måneder kommer først på nyåret, men tendensen fra tidligere gir et entydig signal om at samlet gjeld har økt med nærmere 50 milliarder kroner og dermed passert 1.400 milliarder kroner. For å forstå hvor høyt tallet er bør man kanskje skrive det med bokstaver: Fjorten hundre tusen millioner kroner.
Aktivitet ved pakkedisken i Byporten kjøpesenter i Oslo før julefreden senket seg. (Foto: Sara Johannessen/Scanpix)
Nytt fenomen
Den sterke veksten i husholdningenes gjeldsbyrde er et relativt nytt fenomen. I tiårsperioden mellom 1986, da Norges Bank startet kartleggingen, til 1996, økte husholdningene sin gjeld fra rundt 450 milliarder kroner til om lag 550 milliarder. De neste ti år har gjelden steget fra 560 milliarder kroner i mars 1996 til en prognose på 1.460 milliarder i mars 2006. I nominelle kroner er veksten det siste tiåret 900 milliarder kroner sammenlignet med 100 milliarder i det foregående decennium.
I samme periode har imidlertid også Ola og Kari hatt en positiv utvikling i samlet sparing. Det demper fallhøyden dersom Norge rammes av nedgangstider eller sterk renteøkning.
Fra offentlig til privat
Bak de tørre tall fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå skjuler det seg en dyptgående, men langsom omlegging fra offentlig til privat forbruk i det norske samfunn. Mens Norge på 1970-tallet var preget av kostbare reformer som politikerne planla å betale med fremtidige oljepenger, har utviklingen siden Kåre Willoch ble statsminister i 1981 i stedet gått den motsatte vei.
Deregulering av bankvesenet og avviklingen av den sosiale boligbyggingen pluss en rekke andre reformer overførte store økonomiske ressurser fra offentlig til privat sektor. At det innimellom oppsto fenomener som jappetiden fra 1984 til 1987 forhindret ikke at den langsiktige overgangen fra offentlig til privat fortsatte under Gro Harlem Brundtlands og Kjell Magne Bondeviks lederskap.
I revers?
Regjeringen Stoltenberg har varslet at den vil sette denne utviklingen i revers. Det første konkrete eksempel er beslutningen om å øke den offentlige virksomheten i kommunene med nesten 6 milliarder kroner i 2006. Det er like mange milliarder som private investorer handlet aksjer for i ett eneste lite norsk oljeselskap de to siste dagene før jul.
En mer nærliggende beskrivelse av det beskjedne omfanget får man ved å beregne hvor mye det blir per innbygger i de aktuelle kommuner. Det rødgrønne håndslaget til Kommune-Norge betyr en hundrelapp per innbygger hver måned.
Ikke noe tyder på at en ny regjering vil ta mer enn et hvileskjær i den langsiktige utvikling av vekst i privat forbruk, gjeld og formuer. Samtidig bygger staten opp en gigantformue i andre land. Statens samlede valutareserver i og utenfor oljefondet overstiger den private gjeld i norske husholdninger med flere hundre milliarder kroner.
Det er en rikdom stadig flere nordmenn vil sende et langt blikk etter når regningene skal betales i januar.
(NTB