Næringsminister Grete Knudsen fastslår at statsbedrifter ikke skal være lønnsledende, men utover det vil ikke regjeringen si noe bestemt om hvor store lederlønningene bør være.
Torsdag hadde næringsministeren et møte med NHOs ledelse, i forbindelse med at regjeringen utarbeider veiledende retningslinjer for lederlønningene i de statlige bedriftene.
- Regjeringen ønsker å trekke arbeidslivets parter med i dette arbeidet, og jeg konstaterer at NHO selv er i ferd med å utvikle sjekkpunkter for styrene som ansetter bedriftsledere, sier Grete Knudsen. Hun fastslår at statsbedrifter ikke skal være lønnsledende, men utover det vil ikke regjeringen si noe bestemt om hvor store lederlønningene bør være. - Dette er styrenes ansvar. Bakgrunnen for at retningslinjene blir utarbeidet, er blant
annet næringsministerens reaksjon på at Telenor-sjef Tormod
Hermansen doblet sin lønn da Telenor ble tatt på børs.
Signaleffekt
Grete Knudsen tror at regjeringens retningslinjer vil få en viss signaleffekt i det private næringslivet. Hun viser til blant annet til erfaringer fra Sverige, som innførte retningslinjer om ansettelsesvilkår for ledere i statlige selskaper i 1994.
Søkelys på ledernes lønninger er meget viktig, og det er
konstruktivt at NHO har tatt dette opp, sier hun. Etter en tid skal et uavhengig organ vurdere om retningslinjene har virket dempende på lederlønningene i statsbedrifter.- Så får vi se om vi må endre dem, sier Grete Knudsen.
Ikke for høye
NHO vil kategorisk ikke komme med noen anbefaling om nivået på bedriftsledernes lønninger og fallskjermer.
NHO-president Jens Ulltveit-Moe vil kategorisk ikke komme med noen anbefaling om nivået på bedriftsledernes lønninger og fallskjermer. NHOs sjekkpunkter er ment som en service til styrene, slik at de unngår utilsiktede virkninger av avtaler som kanskje inngås under tidspress.
- Lederlønningene har det nivået som må til for å få talentene inn i bedriftene. Og internasjonalt sett ligger norske lederlønninger lavt, sier han. Ulltveit-Moe mener det er viktig at styrene vet konsekvensene av det de vedtar når bedriftsledere skal ansettes.
- Det er naturlig at ledere får etterlønn, ettersom de risikerer å måtte gå på dagen. Men styrene må tenke gjennom om denne etterlønnen skal avkortes hvis lederen får en annen jobb, de må tenke gjennom hvor lang periode eventuelle opsjoner skal gjelde for og nivået for eventuelle pensjoner. Dette er ganske kompliserte saker, sier Ulltveit-Moe.