IMF ber om økt bistand

Pengefondet ber om krisehjelp til fattige land. Men utviklingsminister Erik Solheim kan ikke love mer penger.

Erik Solheim
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Det internasjonale pengefondet (IMF) ber nå rike land bevilge mer penger til fattige land.

Årsaken er finanskrisen, som nå også skyller inn over de fattige landene.

I praksis kan derimot resultatet bli at den økonomiske bistanden vil falle, sier utviklingsminister Erik Solheim.

Vil ikke love mer penger

I praksis kan derimot resultatet bli at den økonomiske bistanden vil falle, sier utviklingsminister Erik Solheim.

- Hvis vi ser på verden totalt, kan det godt tenkes at det blir en marginal nedgang i bistanden, sier Solheim.

Norge bruker én prosent av bruttonasjonalinntekten, noe som i år betyr mer enn 26 milliarder kroner.

- Vi vil opprettholde bistand som andel av bruttonasjonalproduktet, sier Solheim til NRK.

Men i realiteten betyr det en nedgang. Når den økonomiske veksten i Norge og i andre land avtar, betyr det at grunnlaget for beregning av bistanden også går ned. Det gir igjen mindre i kroner og øre.

Men det er andre ting som rammer fattige land hardere enn at bistanden går ned, i følge Solheim.

- Det er land som har eksport som en stor andel av sin økonomi, land som er avhengig av oljepris eller andre råvarer og land som er veldig avhengig av penger sendt hjem fra innvandrere. For disse landene kan finanskrisen medføre mer fattigdom, mer sykdom og færre barn på skole, sier Solheim.

Trenger 175 milliarder

IMF mener de fattige landene trenger 175 milliarder kroner i krisehjelp.

I sin ferske rapport lister Pengefondet opp et tjuetalls land som kan bli rammet svært hardt. Det gjelder blant annet Honduras, Ghana og Sudan.

Situasjonen for flere av disse landene kan bli katastrofal uten økonomisk hjelp.

- Det aller mest alvorlige er faren for statssammenbrudd i land hvor det i utgangspunktet er lav tillit til styresmaktene. Man kan lett se for seg opptøyer, borgerkriger og konflikter i disse landene, sier Solheim.

Erik Solheim mener det viktigste nå er at rike land fortsette å kjøpe varer fra de fattige landene.

- Det aller viktigste er å få i gang igjen verdenshandelen og -produksjonen, slik at utviklingsland med store eksportinntekter ikke går glipp av disse.