ULIKE OPPFATNINGER: Mange lurer på hvorfor ikke økonomene blir enige om hvor høyt det norske rentenivået bør være. Årsaken er at det er svært mange ulike oppfatninger av virkeligheten, også blant fagfolkene.
Mange lurer på hvorfor ikke økonomene blir enige om hvor høyt det norske rentenivået bør være. Årsaken er at det er svært mange ulike oppfatninger av virkeligheten, også blant fagfolkene.
Økonomene i rentemarkedet, i bankene, i forsknings-miljøene, blant politikerne og hos myndighetene legger til grunn ulike tolkninger og prognoser når de spår hva som vil skje i norsk økonomi. Her skal vi bare ta med noen av mange viktige faktorer:
Hva avgjør renten?
Hvor mange arbeidsløse vi holder oss med, hvor høye lønnstillegg folk får, hvor mange milliarder Stortinget bevilger til gode og mindre gode formål og hvor attraktive norske varer og tjenester er i utlandet, er noen viktige faktorer som styrer den økonomiske utviklingen i landet vårt.
Det er bare historien som kan si oss hvordan det går. Det får vi først vite når ting alt har skjedd. Fagfolkene krangler nå om hvem som har den beste prognosen, eller rettere sagt; den beste begrunnede spådommen, om fremtiden.
For svaret økonomene får i databeregningene sine, avhenger av hvilke tall de legger inn i modellene sine. Putter de gale tall inn, så får de gale tall ut også!!
Husk at ingen er objektive!
Heller ikke økonomene er objektive når de velger hvilke faktorer de vil regne med i sine modeller for å spå den økonomiske utviklingen i Norge. Regner man med høyere lønnsvekst enn tilfellet blir, vil man også ofte legge til grunn at renten må være høy. Kontrollspørsmålet er derfor, hvem har interesse av høy rente? Hvem har interesse av høye anslag for lønns- og prisveksten?
Ett eksempel: Akkurat nå har vi en situasjon i Norge der arbeidsledigheten øker ganske sterkt, etter norske forhold. Samtidig har hatt problemer med store variasjoner i kroneverdien, som gjør arbeidsplassene utrygge. Rentenivået er dermed en viktig faktor for handle- og investeringslysten. Nå er rentene lave, det kan gi økt låneopptak i bedrifter og blant folk flest.
Lav rente = Høyere forbruk
Færre vil bruke penger når det er dyrt å låne penger til forbruk og investeringer. Når færre bruker penger, bremser hele den norske økonomien ned. Og det blir enda flere arbeidsløse.
Vil det skje? - Nei, mener en del av økonomene. De velger å legge mer vekt på andre forhold også, som at mangelen på arbeidskraft i mange næringer og økt bruk av oljepenger vil gjøre at veksten opprettholdes og øker trykket på lønninger og priser i Norge fremover.
Nesten samtlige økonomer i markedet mener de rekordlave rentene er mer enn lave nok for norsk økonomi. Spørsmålet nå er ikke om rentene er for høye, men om de er forlave. To år tilbake hadde vi en diskusjon med motsatte fortegn, da klagde store deler av norsk næringsliv på for høye renter i landet.
Det sære norske levesettet
For å gjøre det hele litt mer komplisert, så legger vi til ett særnorsk forhold:
Politikerne har vedtatt at vi skal bruke mer av oljepengene i Norge enn hittil. Det gjør at det blir flere milliarder kroner å kjøpe varer og tjenester for. Teorien er da at de som skal levere alle disse varene og tjenestene, kanskje særlig service og helsestell, vil bli så ettertraktede i arbeidsmarkedet at de vil kreve høyere lønninger enn nå - og få det. Da øker prisstigningen.
Øker den mer enn 2,5 prosent om året, går rentene opp. For når politikerne har gitt Norges bank beskjed om å styre renten mot 2,5 prosent prisstigning, vil høyere prisstigning enn dette automatisk føre til høyere renter.
Norske sjeiker og deres hoff
PRISVEKST: Når flere oljepenger pøses inn i norsk økonomi, øker etterspørselen etter varer og tjenester. Da stiger prisene.
Økt bruk av oljepenger fører til økt prisstigning på en annen måte enn lønnsvekst også. Når flere oljepenger pøses inn i norsk økonomi, blir det større etterspørsel etter planker, spiker, innredningsutstyr, nips, reiser, brus og boller flere dager i uka enn hittil. Og det fra hver og en av oss. Det gjør at norske priser vil fortsette å stige – og det fra et høyt nivå.
Vi er jo allerede blant verdens rikeste land. Mange i vårt land har til smør på brødet og vel så det, mens andre ikke har det. Men nordmenn flest er villige til å betale mye for goder vi ønsker oss.
Prisene blir til i et fritt marked, der varer stort sett selges til den prisen kundene er villig til å betale. Så hvis du synes det er dyrt i Norge, kan man si at vi har god råd. Vi har de prisene på varer og tjenester som vi er villige til å betale. Spør en svenske om nordmenns velferd og handlemønster, så får du nok svar på tiltale om dette!