Høring om redningspakken

Hopp til innhold

Det bekrefter leder i Stortingets finanskomité Reidar Sandal (Ap) overfor NRK.

Tema for morgendagens høring er regjeringens forslag til krisepakke, eller redningspakke, til bankene. Komitéen vil kalle inn Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Terragruppen til høringen. Finanskomiteen skal være ferdig med sin behandling av saken torsdag slik at Stortinget kan fatte vedtak fredag.

Reidar Sandal sier at finanskomiteen under høringen i morgen ikke vil ta opp den såkalte "insidesaken". Denne saken blir nå håndtert av Kredittilsynet, og Sandal sier det ville være ukorrekt av finanskomiteen å gå Kredittilsynet i næringen.

Siv Jensen, formann i Fremskritttpartiet, det største av opposisjonspartiene på Stortinget, sier til NRK at hun er helt enig med Sandal i at det er korrekt av komiteen å holde "insidesaken" utenfor morgendagens møte.

Jensen legger imidlertid til at dersom det skulle komme fram noe i Kredittilsynets rapport som er uklart eller kritisk til DnB Nors håndtering av denne saken, vil det kunne bli aktuelt med en egen høring, men da i regi av Stortingets kontrollkomité.

Bråket om redningspakken

Mulig innsidehandel: Søndag 12. oktober offentliggjorde regjeringen redningspakken på 350 milliarder kroner til bankene i form av statsobligasjoner.
Torsdag 9. og fredag 10. oktober solgte DnB NOR, Norges største bank og den banken som både har foreslått og visst mest om redningspakken, statsobligasjoner for 2,3 milliarder kroner.
Da redningspakken ble kjent sank prisen på statsobligasjoner - rett og slett fordi prisen på statsobligasjoner fastsettes ut fra hvor mye noen er villige til å by for dem. Og når markedet skjønner at det skal selges veldig masse av noe, så faller prisen.
DnB NOR skal ha tjent et sted mellom 20 og 70 millioner kroner på å selge før redningspakken ble offentliggjort.
Banken sier selv at det var andre grunner til at de valgte å selge statsobligasjonene. Kritikerne mener de bevisst har utnyttet innsideinformasjonen om hvordan redningspakken ville se ut - noe som er ulovlig.
Kredittilsynet gransker nå saken og DnB NOR har satt i gang en intern granskning av salget av statsobligasjonene.
Spesialbehandling: Redningspakken har også fått økenanvet «DnB-pakken» i finansmiljøet, fordi flere mener DnB NOR i praksis har sagt hva de trenger for å komme seg ut av problemene og at pakken er skreddersydd for å hjelpe DnB NOR.
I kraft av å være Norges desidert største bank er det helt avgjørende for norsk næringsliv at DnB NORs finanser er i orden slik at de kan betjene norsk næringsliv og norske privatkunder.
Statsobligasjon: En statsobligasjon er et gjeldspapir som sier at Norges Bank (Staten) skylder deg det beløpet som er oppgitt på statsobligasjonen.
I praksis kan den nærmest sammenlignes med en diger pengeseddel hvor sikkerheten er at den norske staten klarer å gjøre opp for seg. Ved å selge statsobligasjoner til bankene i bytte mot sikkerhet i boliglånene til bankene, så har bankene fått et verdipapir de får lånt penger med sikkerhet i, selv i dagens vanskelige lånemarked.
Bankene: For å forstå hvorfor staten må trå til med denne løsningen er det greit å se litt på hvordan en bank fungerer.
Bankene eier nemlig ikke pengene de låner ut. De har selv har lånt penger fra folk som har penger, enten i form av innskudd eller fra andre banker og investorer som vil ha rente på pengene sine uten å risikere å tape dem slik man risikerer i aksjemarkedet.
En bank fungerer altså som en mellommann og tjener penger på at de får høyere rente på pengene de har lånt ut enn de pengene de selv har lånt.
I tillegg må de ha noen penger selv i bakhånd i tilfelle noen av kundene ikke skulle gjøre opp lånene sine slik at banken uansett klarer å gjøre opp for seg overfor sine kreditorer.
Problemet for bankene nå er at pengene de selv har lånt, og lånt videre, skal tilbakebetales mye før de får tilbakebetalt lånene fra boligkjøpere og andre lånekunder.
Tidligere har de bare kunnet fornye disse lånene, eller få et tilsvarende lån av noen andre. Men nå får ikke bankene fornyet lånene. Dermed må de gjøre opp for seg. Og det klarer de ikke.
Derfor trer nå staten støttende til med å låne 350 milliarder direkte til bankene i form av statsobligasjoner.
Man kan si at når ingen andre vil låne bankene penger, så må staten gjøre det for at bankene skal ha penger å låne videre til et norsk næringsliv som ellers ville stått i fare for å bli kvalt av mangel på muligheter til å låne penger. Da ville mange norske arbeidsplasser stått i fare.
Bedrifter som tidligere kunne handle på kreditt må plutselig gjøre opp kontant. Samtidig får de beskjed om at de selv ikke får kreditt fra sin egen bank. Andre bedrifter med investeringsplaner får ingen til å låne dem penger til å investere osv. Slik forplanter problemene seg ut i økonomien.

Høring om redningspakken

DNB

DNB tjener mindre på kundenes rente

Banken delte adressen med en fremmed – så våknet Jostein til dette

Finanskrisen

«Dr Doom» ble ignorert – og verden holdt på å gå konkurs

NRK

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg