Venstre-lederen: Lite ærerikt med snubletråder i statsbudsjettet

– Det er lite ærerikt, sier leder i Venstre, Trine Skei Grande.

Venstre-lederen snakker om snubletrådene i årets budsjett, og trekker frem studiestøtten som et eksempel.

Venstre har lenge vært tilhenger av å øke studiestøtten til 11 måneder, likevel er hun misfornøyd med hvordan det skjer.

– Det er jo typisk at når regjeringen skal gjennomføre det, så gjør de endringen det året de slipper å ta kostnaden for det. Dette er en av snubletrådene man har snakket om på forhånd, at man lover noe som andre må betale. Det synes jeg ikke er en veldig ærerik måte å få æren for å gjøre ting, sier Venstre-lederen.

At økning i studiestøtten er en snubletråd for den nye regjeringen vil ikke avtroppende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) være med på.

– Vi legger frem veldig mange forslag og alle er betalt for og finansiert for innenfor det budsjettet vi legger frem. Så er det riktig at flere av forslagene også har konsekvenser i senere år. Men slik er det med mange tiltak, sier Stoltenberg.

Mye å snuble i

Tradisjonen tro, inneholder statsbudsjettet flere tråder som den nye regjeringen kan snuble i. Snubletråder er penger som bindes opp, gir store utslag i budsjettet og prioriteringer fra den avtroppende regjeringen som gjør det vanskelig å flytte penger. Jo mer penger som bindes opp, desto mindre handlingsrom får den nye regjeringen.

Eksempler på snubletråder:

• To barnehageopptak: 241 millioner kroner i 2014 til å etablere en tredel av de plassene som er nødvendig for å gjennomføre to opptak. Kostnadene i 2015 er beregnet til 480 millioner og ved eventuell full opptrapping til to årlige opptak, koster det ytterligere en milliard, så totalkostnaden på sikt er ca. 1,5 milliarder kroner.
• Forlenga studentstøtte: Regjeringa foreslår 11 måneder studentstøtte mot dagens 10 måneder. Regjeringa foreslår også å prisjustere utdanningsstøtten for å holde oppe kjøpekrafta til studentene. Prisjusteringen og utvidinga til 11 måneder fører til at basisstøtta øker med over 11 000 kroner til 105 600 kroner i året i 2014.
• 1000 syriske overføringsflyktninger: Krever en tilleggsbevilgning som kommer i egen proposisjon.
• Øker fribeløp: Fribeløpet i arveavgiften økes til en million kroner og bunnfradraget økes til en million kroner.
• Jernbane: 19 mrd. mer til jernbaneformål sammenlignet med årets nivå.
• Kommuneøkonomi: Styrkes med 5,2 milliarder kroner i frie midler. Minst 1,25 mrd. av dette forsvinner i pensjonspremieavvik. Lite rom for nye satsinger.
• Fagforeningsfradrag: foreslås økt med 250 kroner. Høyre og Frp vil holde dette uendret.
• Samla pengebruk: Blir krevende å gå over tre prosent bruk av oljefondet.
• Kulturløftet: 1 prosent av BNP til kultur

– Vanskelig å flytte penger

Oljepengebruken utgjør en betydelig mindre andel av fondets verdi enn i fjor. Budsjettet legger opp til at 2,9 prosent av verdien i fondet skal brukes. Sjeføkonom Elisabeth Holdvik i Sparebank 1 Gruppen mener det er en av budsjettets viktigste snubletråder.

– Det virker som Regjeringen har lagt stort press på å kommunisere at alt over 3 prosent bruk av oljepengene vil bli dømt som uansvarlig pengebruk. Retorikken vil gjøre det krevende å gå ut over 3 prosent, sier Elisabeth Holvik. Det den blå Regjeringen kan gjøre er å argumentere for at vekstanslaget i Finansdepartementets budsjett på 2,7 prosent i fastlandsøkonomien er for høyt.

– Norges Bank anslår den økonomiske veksten neste år til kun 2,25 prosent. Det kan gi den nye Regjeringen noe spillerom og legitimere litt høyere oljepengebruk. Men det meste av utgiftene i budsjettet er knyttet til lovfestede rettigheter. Det blir vanskelig å gjøre de store grep på kort sikt, sier Holvik.

– Svekker Høyres markeringssaker

– Arveavgiften er et punkt hvor Stoltenberg begrenser handlingsrommet til de blå og kan anses som en snubletråd, sier sjeføkonom i DnB, Øystein Dørum. Han mener Stoltenberg svekker en av Høyres markeringssaker og gjør noe han har brukt hele valgkampen på å argumentere imot.

– Stoltenberg innfører redusert arveavgift og får politiske gevinsten. Samtidig gjør den at Regjeringen Solberg får 500 millioner kroner mindre å rutte med i 2015-budsjettet, påpeker Dørum.

8. november er fristen for å fremme budsjettforslag.

– Vi har i realiteten drøye to uker på å finne de rødgrønnes snubletråder i statsbudsjettet. Jeg håper velgerne har klart for seg at det først er fra 2015 den nye regjeringen for alvor kan gjennomføre vår økonomiske politikk, sier Harald Tom Nesvik, konstituert parlamentarisk leder for Fremskrittspartiet i Stortinget.

Nesvik har kun fått overblikk over hovedtrekkene i statsbudsjettet og advarer derfor mot eventuelle snubletråder som den avgåtte regjeringen kan ha lagt inn.

– Jeg merker meg at den rødgrønne regjeringen nå legger inn flere av skattelettelsene vi foreslo i fjor som da var skattelettelser til de rikeste, sier Nesvik. Samtidig peker han på at det også ligger skatteskjerpelser i dette budsjettet som den nye regjeringen må få tid til å se nærmere på.

Pensjonistsmellen

I Finansdepartementets såkalte gule bok for statsbudsjettet er de flerårige budsjettkonsekvensene omtalt. Der kommer det fram at de totale utgiftene vil øke med 33,37 milliarder kroner fram til 2014.

Den største utgiftsveksten er alderspensjoner. Utbetalingene til alderspensjonistene vil øke med 24,9 milliarder kroner i perioden 2015- 2017. Det skyldes i hovedsak de store kullene med alderspensjonister. Dette er lovfestede rettigheter og er penger som ikke kan flyttes på, men som likevel vil spise av regjeringens handlingsrom.