Nivået Caa1 betyr at Moody's mener det nå bare er 50 prosent utsikt til at Hellas betaler sin enorme utenlandsgjeld.
I sin vurdering skriver Moody's at det er økende risiko for at den greske gjelda blir reforhandlet og at private kreditorer vil måtte bære tap.
En rekke nedgraderinger det siste året fra Moody's og andre kredittvurderingsbyråer har gjort det umulig for Hellas å ta opp nye lån på det internasjonale markedet.
Den greske regjeringen protesterte mot nedgraderingen og sa at Moody's ikke har tatt med i betraktningen all innsatsen for å stabilisere økonomien.
- Les også:
Økende press
Hellas kom onsdag under nytt press fra alle kanter i forbindelse med forhandlinger om de tøffe innstrammingstiltakene regjeringen må innføre for å stabilisere økonomien i bytte mot en ny redningspakke fra EU og IMF.
Den europeiske sentralbanken ECBs sjeføkonom Jürgen Stark gjorde det igjen klart at Hellas må trappe opp arbeidet med reformene, selv om han ikke helt ville se bort fra en løsning, dersom private kreditorer frivillig godtar å forlenge tilbakebetalingstiden for sine lån.
Også EUs økonomikommissær Olli Rehn utelukket onsdag igjen en restrukturering av gjelda.
Men fordi kostbare redningsaksjoner for de kriserammende søreuropeiske landene er svært upopulært i Nord-Europa, frykter markedet at EU til slutt vil tvinge private kreditorer til å akseptere redusert eller utsatt utbetaling på sine greske statslån.
- Les også:
Troikaen
Forhandlingene foregår i dag i stor grad mellom den såkalte troikaen EU, ECB og IMF, med Hellas til dels på sidelinja.
Troikaen krever fortgang i den greske reforminnsatsen for å redusere underskudd og gjeld før den vil betale ut neste bolk på 12 milliarder euro av redningspakken på 110 milliarder euro som Hellas fikk i fjor.
Inspektører fra EU, ECB og IMF, som har gjennomgått de greske finansene de siste ukene, ventes fredag å legge fram en gjennomgang av hvor reformprosessen i Hellas står.
Men mens EU begynner å innse at Hellas ikke greier å betale gjelda, og vurderer en løsning som innebærer en form for restrukturering, motsetter ECB seg i det lengste en restrukturering fordi det kan true hele det europeiske bankvesenet og senke eurolandenes kredittverdighet.
IMF krever at de blir enige før det blir aktuelt å utbetale den neste bolken av redningspakken.
Om Hellas ikke får pengene, vil ikke den greske stat ha penger verken til å betale neste måneds lønninger eller pensjoner, samtidig som en ny redningspakke på 65 milliarder euro blir nødvendig for å betjene gjelda i årene framover.
Regjeringen i skvis
Hjemme er den greske regjeringen under sterkt press både fra fagbevegelsen, som er imot nedskjæringene, og den konservative opposisjonen, som ikke vil ha skatteøkninger.
Fagbevegelsen har varslet streik 9. juni ved alle bedrifter som regjeringen vil privatisere etter krav fra IMF, EU og ECB, mens opposisjonen ikke vil gå med på skatteøkningene som troikaen krever for å redusere underskuddet på det greske statsbudsjettet.
Den greske statsgjelda er nå på 330 milliarder euro – halvannen gang så mye som statsbudsjettet. Samtidig fører et underskudd på statsbudsjettet på 24 milliarder euro til at gjelda fortsetter å øke.