Hopp til innhold

Hardere skatt på å eie to boliger

Regjeringen vil dempe boligprispresset i byene ved å skattlegge hardere å eie flere boliger.

Visning av bolig
Foto: Meek, Tore / SCANPIX

Regjeringen vil skattelegge hardere å eie flere boliger. Hvis man eier en bolig nummer to skal boligskatten beregnes ut fra 40 prosent av boligens omsetningsverdien.

Dermed blir en bolig nummer to sidestilt med næringseiendommer når det gjelder formuesverdsetting.

Samtidig øker ligningsverdien av fritidseiendommer med 10 prosent.

Statsbudsjettet.no har laget en boligkalkulator som du kan bruke for å se om du blir rammet.

Boligkalkulator for formuesskatt

Lettelser for folk flest

For «vanlige» folk med én bolig skal formuesskatten beregnes ut fra 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris – mot 20 i dag.

Boligskattpolitikken skal likevel gi lettelser for de fleste av oss. For åtte av ti av de som i dag betaler formuesskatt, blir det lettelser. Forslaget innebærer samlede lettelser på 760 millioner kroner

- Forslaget omfordeler fra by til land, fra vestlige til østlige bydeler i Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Dette skyldes først og fremst at en langt på vei fjerner skjevhetene i dagens ligningsverdier av bolig, som favoriserer dyre boliger i sentrale strøk, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- Demper prispresset i byene

Politisk kommentator Magnus Takvam i NRK mener regjeringen går i samme retning som flere av våre naboland når bolig nå blir et viktigere skatteobjekt.

- Hensikten med å øke skatten på bolig nummer to, er å dempe presset i boligmarkedet. Mange kjøper boliger til sine barn, og dette skal skattes hardere, sier Takvam.

«Sekundærboliger vil oftere ha karakter av å være rene investeringsobjekter. Stadig flere velger å investere oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Dette skaper økt press i boligmarkedet og kan drive prisene oppover.», skriver Finansdepartementet i en pressemelding.

Omlag 17 prosent av skattyterne (625 000 personer) vil betale formuesskatt i 2010. Det er en nedgang fra om lag 30 prosent i 2005.

Departementenes utgifter - i milliarder: (2009-tall fra revidert budsjett)

Departementenes utgifter
-  i milliarder kroner




Helse- og omsorgsdep.






106,7






- 2,9 prosent
fra 2009  

Kommunal- og regional-
departementet

96,3

+ 17,3

Kunnskapsdepartem.

 68,9

- 3,9

Finansdepartementet

 45,0

- 49,4

Forsvarsdepartementet

34,9

+ 4,4

Arbeid/ inklud. dep.

34,7

+ 12,5

Utenriksdepartementet

34,3

+ 9,6

Samferdselsdep.

27,1

- 3,1

Barn og likest. dep.

24,3 

+ 3,9

Justis- og politidep.

21,4

 + 8,1  

Fornyings- og admin. 

19,1

+ 12,5

Landbruks- og matdep.

15,7

+ 3,8

 Olje og energidep.

 11,7

- 20,6

Kultur- og kirkedep.

9,3 

+ 9,3

Nærings- og handelsd.

6,0 

+ 2,4

Fiskeri og kystdep.

4,8

+ 25,2

Miljøverndepartementet

4,3

+ 4,1

Ekspander/minimer faktaboks