Torsdag og fredag samles EU-lederne i Brussel for å vedta en mindre endring av den ett år gamle Lisboatraktaten. Endringen er første steg mot opprettelsen av et permanent redningsfond for eurolandene.
- Les også:
– Dette er det beste signalet EU-lederne kan ta for å vise at de er fast bestemt på å beskytte euroen og stabiliteten i eurosonen, sa president for EU-kommisjonen Jose Manuel Barroso da han ankom møtet.
– Jeg er overbevist om at vi vil bli enige om en permanent krisemekanisme, sa Nederlands statsminister Mark Rutte på vei til toppmøtet.
Det permanente redningsfondet (ESM) skal etableres i midten av 2013, når dagens midlertidige krisefond på 750 milliarder euro utløper.
EU-ledernes håp er at redningsnettet skal bli så solid at det beroliger finansmarkedene.
Unngå folkeavstemning
EUs stats- og regjeringssjefer har under krisen i år slitt med å fremstå samlet, noe som har økt presset mot euroland med store økonomiske problemer.
Traktatendringen EU-lederne skal bli enige om, må være svært begrenset. Og i utkastet til sluttdokument består den av kun to setninger.
Dette for å unngå at makt overføres til fra medlemslandene til Brussel, og at det må folkeavstemninger til i land som Irland og Danmark.
Portugal og Spania
Det var Tyskland som på forrige toppmøte presset igjennom at det er nødvendig med en endring av Lisboatraktaten for å kunne opprette et permanent krisefond.
Eurosonen har i dag ikke et slikt permanent redningsfond, fordi reglene var ment å være tøffe nok til å forhindre at medlemsland havner i situasjoner der de ikke klarer å betjene gjelden.
Men i 2010 har både Hellas og Irland blitt nødt til å be om milliardhjelp av EU. Og mange i finansmarkedene tror også Portugal og Spania vil bli tvunget til å be om hjelp fra krisefondet.
Reformer
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt understreket torsdag betydningen av at reformer må til for å hjelpe EU på lang sikt.
– Vi har vist stor evne til å samle oss om en krisemekanisme. Men grunnleggende arbeidsmarkedsreformer og økt innsats på forskning må til for å skape arbeidsplasser og øke Europas konkurranseevne, sa Reinfeldt da han ankom toppmøtet.
Reinfeldt pekte også på viktigheten av en sunn økonomisk politikk for å minske budsjettunderskuddene.
– Høy gjeld skaper urolighet i finansmarkedene, sa Reinfeldt.
Press fra Tyskland
Krav fra Tyskland om enda tydeligere formuleringer om at lån fra krisefondet kun skal gis som en aller siste utvei, og kun etter enstemmig vedtak, kan føre til tøffe diskusjoner under toppmøtet.
Det er imidlertid ikke ventet detaljer om hvordan det permanente redningsfondet skal fungere. Dette må medlemslandenes finansministre diskutere fram mot vårtoppmøtet i mars.
Euroobligasjoner
I forkant av toppmøtet er det blitt fremmet en rekke forslag for å bidra til å dempe krisen i eurosonen: Mer penger til det midlertidige krisefondet, mulighet for fondet til å kjøpe obligasjoner fra kriserammede land, mer penger til Den europeiske sentralbanken (ECB) og utstedelse av såkalte euroobligasjoner.
Forslaget om felles obligasjoner for landene i eurosonen er imidlertid sablet ned av blant andre Tyskland, siden det vil medføre økte lånekostnader.