Hopp til innhold

– Økonomien forflyttes fra Vesten til resten

Norge og andre rike land kan bli mindre attraktive for arbeidsinnvandrere i fremtiden, dersom OECDs fremtidsscenario slår til.

Polske arbeidere i Lodz, Polen

Inntektsgapet mellom utviklingsland og OECD-land vil gradvis tettes over tid, noe som kan føre til at færre arbeidsinnvandrere flytter hit.

Foto: Næss, Anne Elisabeth / SCANPIX

I dag kan Norge fremstå som et paradis for mange jobbsøkende, selv om virkeligheten kanskje ikke alltid er like rosenrød. Men dette bildet kan endre seg i fremtiden.

Onsdag la Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, frem sin spådom for utfordringene verdensøkonomien står overfor de neste 50 årene.

Spådommene viser de hurtigvoksende økonomiene på sikt vil nærme seg OECD-landenes nivå selv om veksttakten i disse økonomiene har gått ned.

Seniorforsker Arne Melchior i NUPI

Seniorforsker Arne Melchior i NUPI.

Foto: NUPI

– Denne studien viser at utviklingsland vil fortsette å vokse slik at inntektsgapet vil bli mindre over tid. Det betyr at på nokså lang sikt vil et redusert inntektsgap føre til at gevinsten med å flytte blir mindre. Sånn sett kan innvandringstrykket bli mindre, sier seniorforsker i NUPI Arne Melchior til NRK.

Men han tror likevel mange fortsatt vil ha et sterkt motiv for å flytte på seg også i årene som kommer.

– Det er jo slik at når man blir rikere i land som Kina og India, eller andre mellominntektsland, blir motivet for å flytte svakere. Men studien sier at selv om du får denne reduksjonen i inntektsforskjeller mellom land som Norge og utviklingsland- og mellomutviklingsland, vil det fortsatt være store forskjeller i 2060.

Veksten avtar

Ifølge rapporten vil den totale veksten i verdensøkonomien vil synke fra 3,6 til 2,4 prosent i snitt de neste 50 årene.

Den lavere veksten skyldes særlig at de fremvoksende økonomiene vil ha svakere vekst. Det kan dermed ta lengre tid for de fremvoksende økonomiene å ta igjen de rike landene.

– Det er jo velkjent at Kina som har vokst med 10 prosent i året i et par tiår, ikke kan vokse like raskt, sier Melchior og påpeker til at det er en halsbrekkende øvelse å spå hva som vil skje 50 år frem i tid – ikke minst fordi scenarioene avhenger av hvordan landene reagerer på de endringene som skjer.

Han mener hovedbudskapet i studien er at vi får mer av det samme.

– Vi får en forflytning av økonomien fra Vesten til resten – fra OECD-landene til nye vekstøkonomier som Kina og India, sier Melchior.

Han tror de gamle rike landenes andel av verdens verdensøkonomien vil fortsette å synke, og at andelen av verdenshandelen til de rike landene kan gå ned fra ca. halvparten til en fjerdedel om 50 år.

Melchior mener tyngdepunktet gradvis er i ferd med å flyttes til Asia, og at det kommer til å føre til endringer i globale institusjoner.

– For Norge betyr det at mer av vårt samkvem antageligvis vil være tilknyttet disse vekstlandene, sier han.

Aldring

Økt alder ser er også er viktig punkt i rapporten. En aldrende befolkning vil bidra til at veksten i verdensøkonomien blir mindre i den neste 50-årsperioden.

– Men det er stor variasjon mellom utviklingsland på dette feltet. For eksempel er Kina et land som beveger seg inn i en fase hvor trykket fra økt levealder blir kraftigere, behovet for pensjon og velferdsgoder er økende.

– Men India fortsatt har en bonus å hente fordi befolkningen fortsatt er relativt ung hvor de har flere som kan øke arbeidsstyrken.

Fokus på produktivitet

Den svakere veksten i verdens fremvoksende økonomier gjør at inntektsgapet neppe blir tettet innen 2050.

Men dersom inntektsgapet skal tettes fullstendig, må de fremvoksende økonomiene ha større fokus på produktivitet.

– Basert på den siste tidens tendenser, vokser mange av mellominntektslandene ikke raskt nok til å oppnå OECD-gjennomsnittet innen 2050, sa Gurría da rapporten ble presentert.

Veksten i de aktuelle landene lå på 6,3 prosent i året før finanskrisen i 2008, men har falt til 5,4 prosent og er ventet å falle ytterligere til 4,7 prosent per år. Selv om dette er høyere enn i de rike landene, tror altså ikke Gurría det er nok til å tette inntektsgapet landene imellom.

Klimautfordringer

Rapporten trekker også frem at mer handel og større gjensidig økonomisk avhengighet vil kreve internasjonalt samarbeid på områder som forskning, opphavsrett og konkurransepolitikk.

Også på klimaområdet vil internasjonalt samarbeid være avgjørende. Uten CO2-kutt kan klimaendringer svekke den økonomiske veksten med halvannet prosentpoeng. I Asia kan veksten bli hele 6 prosentpoeng lavere på grunn av endringer i klimaet.

– Vi står foran et globalt paradoks: Landene vil være mer integrert enn noen gang før, men det kan bli stadig vanskeligere å organisere det nødvendige samarbeidet i et mer komplekst system, sier OECDs visegeneralsekretær og fungerende sjeføkonom, Rintaro Tamaki.