Høye strømpriser er en særlig belastning på forbrukerne her i landet fordi man i tillegg til belysning bruker så mye strøm til oppvarming.
- I Norge brukes 70 prosent av den alminnelige strømforsyningen til oppvarming. Det norske elforsyningsopplegget gir vanlige forbrukere valget mellom å fryse eller betale strømregningen, sier Rønningsbakk og viser til situasjonen sist vinter.
Og nå er man i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bekymret for at vi kan komme til å oppleve en ny vinter med skyhøye priser fordi det er for lite vann i kraftmagasinene til å kunne dekke behovet til vinteren.
Hindrer nybygging
Rømmingsbakk mener det er behov for en stabilisering av kraftmarkedet. Prissvingningene og instabiliteten er et resultat av at myndighetene har innført markedsmekanismer i en del av kraftmarkedet, men ikke i hele markedet. Et pristak på strøm til forbrukerne burde ikke være vanskeligere å gjennomføre enn ordningen med langsiktige kraftkontrakter med faste priser til den kraftkrevende industrien, mener Rønningsbakk.
- Mens et pristak kan redusere og dempe svingningene i strømprisen på kort sikt, er det helt nødvendig å bygge ut mer kraft for å dekke gapet mellom kraftbehovet og kraftproduksjonen her i landet som har vokst seg stort de 10 siste årene, mener han.
De store svingningene i strømprisene er til hinder for at det bygges ut ny kraftproduksjon, mener Rønningsbakk.
- Kraftprisene svinger så mye at produsentene ikke tør å bygge ut ny kraft. Det blir for stor usikkerhet om lønnsomheten i ny kraftproduksjon, sier Rønningsbakk.
Dette gir lite incitament til å investere i kraftutbygging, og utbyggingsspørsmålet blir liggende hos politikerne, mener han.
Forsyningskrise
Mens politikere og utbyggere har utsatt utbyggingsvedtak, har strømforbruket i Norge økt og landet blitt mer og mer avhengig av det nordiske kraftmarkedet for import av strøm.
- Det er i dag et felles ansvar for de fire nordiske landene å produsere nok elektrisk kraft, men den norske kraftbalansen er stadig blitt dårligere de siste årene, inntil vi sist vinter fikk en forsyningskrise, sier Rønningsbakk.
Denne forsyningskrisen hadde sammenheng med at Norge fra mai i fjor og ut året solgte 9,7 milliarder kilowattimer med strøm, noe som er mer enn forbruket i Oslo i løpet av ett år. En tørr vinter og lav vannstand i magasinene gjorde at kraftprisene føk i været her hjemme og det ble mye politisk støy og misnøye.
Nå er altså NVE bekymret for at det som skjedde i fjor, kan gjenta seg i år.
Høye priser på kraft i Europa gjorde at Norge eksporterte 86 millioner kilowattimer sist uke, og det kan bli mer framover. Men rådgiver i Energibedriftenes Landsforening, Ole Haugen, sier at det i de to siste månedene har vært netto import av strøm til Norge. Det har også vært netto import av strøm til Norden fra Europa, understreker han.
Nettoimport
Rømmingsbakk påpeker at Norge har solgt elektrisitet til Sverige, som har videresolgt den til Tyskland der strømbehovet har vært stort til alle luftkjøleanleggene som er gått for fullt på grunn av ekstra høye sommertemperaturer.
- Det er for lettvint å trekke slutningen at Sverige videreselger norsk strøm til Tyskland, sier Haugen til NTB.
Forklaringen på strømeksporten til Sverige er heller at en god del av de svenske kjerne- og varmekraftverkene ligger nede denne sommeren til ettersyn og vedlikehold. Dermed blir Sverige avhengig av import fra Norge.
- Men vi produserer for tiden ikke strøm av det vannet som skal være i magasinene til vineteren, sier Haugen til NTB.