I 2012 benyttet 115 personer seg av tilbudet om såkalt frivillig retting, altså at man kan melde fra om skjult formue og inntekt uten å måtte betale tillegsskatt.
Sålangt i år har 113 personer kontaktet Skatteetaten for å legge kortene på bordet, altså like mange som i løpet av hele fjoråret.
Bedre samarbeid
– Det er flere skatteavtaler som vi har fått med både skatteparadiser og andre land, der vi samarbeider mer med andre skatteadministrasjoner. Nå er det kommet på plass automatisk utveksling av kontrollopplysninger med andre land, sier skattedirektør Svein Kristensen til NRK.
– De som melder seg for dere, har de dårlig samvittighet?
– Vi spør ikke om samvittigheten, men vi er veldig glade for at de kommer til oss, og de får en skikkelig og ordentlig behandling, frister skattedirektøren.
Alpelandet Sveits topper ikke overraskende staistiskken over land der nordmenn har skjult formuene sine. Der bankene tidligere kunne nekte norske skattemyndigheter innsyn, må de nå utlevere mer informasjon.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Middelaldrende mann fra Østlandet
Dette er de typiske kjennetegnene på den typiske personen som melder seg og ber om amnesti:
- Mann
- 50 år eller eldre
- Høy inntekt og formue
- Bor på Østlandet
Amnesti-ordningen har bragt inn over 28 milliarder kroner til beskatning. Men fortsatt skraper vi bare toppen av isfjellet, ifølge skattedirektøren.
– Vi gjorde en studie for noen år siden, og da fant vi ut at det må dreie seg om over 200 milliarder kroner. Det er store beløp. Det er et stort omfang på dette, også blant norske selskaper og borgere.
For å få skatteamnesti må skattyteren frivillig melde fra til skattekontoret om ikke oppgitte beløp i tidligere selvangivelser.
Amnestiet innebærer at man slipper å betale tilleggsskatt som kan utgjøre 60 prosent. Skatten man skulle betalt, og renter, må selvsagt betales.
- LES OGSÅ:
SE VIDEO: Flere melder fra om skjult skatt.