Den svake pengestrømmen vil gå hardt utover land i Øst-Europa, mener Det internasjonale pengefondet IMF i sitt heller dystre varsel for verdensøkonomiens framtid.
Nedgangen blir langvarig, varsler IMF. Og når oppgangen kommer, blir den treg.
Vestens rolle
IMF offentliggjorde i dag deler av sin økonomiske rapport som kommer to ganger årlig. Det internasjonale fondet våger seg ikke på noen spådom om når utviklingen vil snu i sin vår-rapport.
Landene i Øst-Europa pekes ut som spesielt sårbare fordi vesteuropeiske banker er tungt til stede i landenes finanssektorer og økonomi. Disse skrur nå av valutastrømmen østover.
IMF-rapporten. Neste del kommer 22. april.
Tidligere erfaring, fra bl.a. gjeldskrisen i Latinamerika i 1980-årene og fra bankkrisen i Japan i 1990-årene, viser at den reduserte pengestrømmen under slike forhold blir sterkt merkbar og varer lenge.
Derfor blir økonomiene i Øst-Europa, som har vært på full fart opp, ekstra hardt rammet av finanskrisen, forklarer Pengefondet.
Trøst
Og for å understreke de bedrøvelige tilstandene ytterligere, skriver IMF at i tilfeller der resesjonen - eller nedgangstidene - rammer hele verden samtidig slik som nå, varer de enda lenger og bruker lang tid på gjenoppbyggingen.
Men det finnes en liten trøst: Politiske mottiltak virker. Spesielt kan en målrettet avgifts- og skattepolitikken virke effektivt. Valutapolitikk kan bidra til å korte de økonomiske nedgangstidene, men er ikke fullt så effektive som under normale forhold.
185 nasjoner er medlem av Det internasjonale pengefondet, som har som hovedoppgave å fremme global økonomisk stabilitet.
