NRK Meny
Normal

Fikk panikktelefon fra USA

Kristin Halvorsen ble oppringt av USAs finansminister like før krakket. På andre siden av Atlanteren fryktet de at Norge skulle selge aksjer i panikk.

Kristin Halvorsen

Finansminister Kristin Halvorsen.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Finansminister Henry Paulson ville gi Halvorsen beskjed om at amerikanerne var i stand til å redde Freddie Mac og Fannie Mae.

I et intervju med E24 i forbindelse med at det er ett år siden Lehman Brothers gikk konkurs, forteller Halvorsen til E24.no hvordan hun opplevde dramaet i verdens finansmarket i fjor høst.

Sjefen fikk telefon på ferie: Viktig

Halvorsen forteller blant annet at hun var på ferie da hun ble oppringt fra sitt eget departement. Og for at de skal ringe til sjefen sin når hun er på ferie, skal det være viktig, sier hun til E24.no .

Hun tok samtalen med David H. McCormick, som da var statssekretær under USAs daværende finansminister, Henry Paulson.

– Han forsikret meg om at de var i stand til å redde Freddie Mac og Fannie Mae, sier Halvorsen til E24.no .

Amerikanerne fryktet at Statens pensjonsfond - utland, bedre kjent som det norske oljefondet, skulle selge seg ut av de kriserammede storselskapene. I juli i fjor hadde oljefondet investert stort i disse selskapene, og ledelsen av det norske fondet fikk beskjeden fra den norske finansministeren.

Gikk konk 15. september 2008

Den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs den 15. september i fjor.

Dette førte til at banker over hele verden ble mer tilbakeholdne med å låne hverandre penger, pengemarkedsrenten skjøt i været, og den internasjonale finanskrisen slo inn med full styrke.

De to selskapene som oljefondet ble bedt om ikke å selge seg ut av i panikk, Fannie Mae og Freddie Mac - etablert på 30-tallet (Fannie Mae) og 70- tallet (Freddie Mac) av den amerikanske Kongressen - har gitt amerikanere mange tusen milliarder dollar i lån til kjøp av boliger.

På et halvt år mistet begge selskapene over 80 prosent av børsverdien sin , og begge selskapene ble satt under statlig styring den 7. september i fjor, slik at myndighetene skulle få muligheten til å omorganisere og fornye selskapene.

25. september offentliggjorde USAs sentralbanksjef at de ville bruke 4000 milliarder kroner på å kjøpe gjeld fra boliglånsselskapene Freddie Mac, Fannie Mae og Ginnie Mac.

Begge direktørene for selskapene fikk sparken da regjeringen tok over styringen.