Hopp til innhold

Europa: En regning uten vert

Noen og enhver kan ha opplevd etter en hyggelig kveld på byen at en av vennene har glemt lommeboken hjemme. Slikt kan skje den beste, men dersom dette pågår i årevis kan vennskap gå surt.

Restaurantregning

Det hadde ikke gått bra rundt bar-disken dersom halvparten hadde glemt lommeboken, skriver NRKs kommentator Steinar Mediaas.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

Kommentar: Steinar Mediaas
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Fem, seks venner greier alltid å gjøre opp for den ene. Slikt kan skje den beste – neste gang er det kanskje en annen som må ha hjelp.

Det hadde ikke gått bra rundt bar-disken dersom halvparten hadde glemt lommeboken. Det hadde gjort noe med stemningen dersom det skulle vise seg at hele gjengen som skyldte mest, var de samme som hadde lagt lommebøkene hjemme.

Dersom den adferden hadde pågått i årevis hadde vennskapet gått surt. I lengden er alle gode relasjoner basert på at hver og en gjør opp for seg. I det europeiske fellesskapet er også gjensidig solidaritet en forutsetning.

Gjeld tilsvarende fire norske oljefond

Europa leter nå etter en som vil ta regningen etter den europeiske lånefesten.

Hellas hadde åpenbart så store gjeldsproblemer at noe måtte gjøres. Det som ble gjort var i realiteten at litt over 20 % av gjelden ble slettet.

Nå er det Italia som står for tur. Landet har mye mer gjeld enn Hellas. De har faktisk en gjeld som tilsvarer drøyt fire norske oljefond.

En fjerdedel av gjelden forfaller i løpet av 2012. Det betyr at Italia er på utkikk etter noen som er villig til å låne dem mer enn 3000 milliarder kroner i løpet av 2012.

Omsetningen av italienske statsobligasjoner tyder på at det kan bli særdeles kostbart for Italia å låne så mye penger. Det er mange andre steder i verden som verdens investorer ser på som sikrere enn Italia.

Den som trenger mest må betale dyrest

Norge er for eksempel et slik land. Norske statsobligasjoner er etterspurt til tross for særdeles lave renter. Det gjør det særdeles billig for den norske stat å låne penger. Det er alltid slikt at den som ikke trenger penger får de beste lånevilkårene. Italia trenger pengene sårt og må betale deretter.

Det verste som kan skje i Europa akkurat nå er at Italia ikke greier å få refinansiert gjelden sin. Da må mange europeiske banker innse at de må ta store tap. Frykten er at tapene kan bli for store for en del av disse bankene.

Det bidrar til at angsten stiger ytterligere i et allerede nervøst aksjemarked. Skulle denne angsten få gripe om seg slik at vanlige mennesker ber om å få innløst sine fondsandeler omgående, så vil børsene falle ytterligere. Det som allerede er ille vil da bli verre.

Verdensrekord i lave renter

I dårlige tider er rentene lave. Vi har for tiden verdensrekord i lave renter. Samtidig er gjelden historisk høy. Man greier bare å bære så mye gjeld fordi rentene er svært lave. Når rentene stiger, kommer problemene.

Det er det Italia opplever nå. Men det vil bli dyrere for Italia å låne penger i tiden som kommer.

Det eneste som kan løse gjeldsproblemet er at landet får en betydelig økonomisk vekst. Den er det vanskelig å få øye på. Den er vanskelig å se økonomisk vekst både i Europa og i USA.

Jobb-optimisme

I urolige tider speider verdens børser etter nyheter som kan endre bildet. I dag ventet børsene på amerikanske jobb-tall. Det ble skapt 117 tusen nye arbeidsplasser i USA i juli.

Det var nok til å gi et lite kort glimt av lys over Oslo Børs. I noen minutter gikk den fra minus til pluss. For deretter å ende opp med nok en nedtur.

USA må nemlig skaffe mange flere nye jobber for å få en troverdig økonomisk vekst. Ledigheten er fremdeles over ni prosent.

I økonomisk utvikling er det er viktigere med lange linjer enn med små blaff. Ved å se på utviklingen i USA over en 4-års-periode kan man sette dagens jobb-tall inn i en sammenheng.

Årets verste børsuke over

I juni 2007 var 63 prosent av alle voksne amerikanere sysselsatt. To år senere, i juni 2009 på et tidspunkt hvor man hevdet at nedturen var over, var tallet 59.4 %.

Denne sommeren, i juni 2011 – hvor man etter sigende har hatt to år med vekst, så er bare 58.2 % av alle voksne amerikanere sysselsatt.

Det er den amerikanske nobelprisvinneren Paul Krugman som minner oss om disse dystre tallene i dagens utgave av New York Times.

Det kan se ut som om Oslo Børs fikk med seg det poenget før årets verste børsuke var over.