Hensikten med møtet er å bli enige om finansieringen av en ny lånepakke til Hellas.
– Det er en svært bred enighet. Det er vilje til å gjøre Hellas' gjeld mer håndterbar, men det må fortsatt diskusjoner til om rollen de private skal spille, sier Frankrikes finansminister Francois Baroin til radiokanalen Info
Og nettopp striden om hvordan banker og andre private institusjoner skal involveres i den nye krisepakken til Hellas, har ridd eurogruppen som en mare de siste månedene. Dragkampen har bidratt sterkt til uroen i finansmarkedene.
Demper forventningene
EUs økonomikommissær Olli Rehn sa tidligere i sommer at han var overbevist om at det nye lånet på rundt 1.000 milliarder kroner til Hellas skulle være landet innen 10. juli. Den tidsfristen klarte ikke eurogruppen holde.
Tyskland leder gruppen som mener bankene må ta deler av belastningen. Og mye vil, som vanlig, stå og falle på hva statsminister Angela Merkel, eurogruppens mektigste, bestemmer seg for.
Onsdag møter hun Frankrikes president Nicolas Sarkozy i Berlin slik at de kan samkjøre seg foran toppmøtet.Men Merkel forsøker dempe forventningene til et gjennombrudd torsdag.
– Hvis du har som mål å handle ansvarlig, vet du at det ikke kommer til å skje noe spektakulært. Heller ikke førstkommende torsdag, sier Merkel.
Enighet i prinsippet
Merkel truet for noen dager siden med ikke å reise til toppmøtet med mindre det var helt klart at det ville bli en enighet om den nye krisepakken til Hellas. Men det ser nå ut til at hun møter opp i Brussel torsdag.
Eurogruppelederne er villige til å gå for en løsning som innebærer at Hellas i en liten periode misligholder gjelden. Og de er også enige i at Hellas' gigantiske gjeld på en eller annen måte må reduseres. Men hvordan dette skal skje, er fortsatt uklart.
Analytikere spår at eurogruppen torsdag kommer til å bli enige om en krisepakke på rundt 110 milliarder euro, og at private skal bidra med mellom 15 og 30 milliarder, men at det kun blir en enighet i prinsippet, og at diskusjonene om hvordan bankene skal bidra, fortsetter.
Rekordhøye renter
Spørsmålet er hvordan markedet reagerer på dette. De siste dagene har lånekostnadene for Spania og Italia skutt i været til rekordhøyder på rundt 6 prosent som følge av at finansmarkedene ikke stoler på EU-lederne evne til å løse krisen.
Dersom rentene stiger til rundt 7 prosent, spår økonomer at gjelden blir uhåndterbar, og at landene må ha hjelp. Men EU har ikke store nok fond til å redde Italia og Spania.
Det antas at lederne i eurogruppen torsdag kan bli enige om å kutte rentene i lånene Hellas, Irland og Portugal allerede har fått, og at løpetiden blir forlenget, melder DPA.
Bankskatt
Andre løsninger som blir diskutert, er å gi EUs midlertidige krisefond fullmakter til å kjøpe opp gresk gjeld, eller låne penger til Hellas slik at regjeringen selv kan kjøpe opp gjeld til reduserte priser.
Det blir også diskutert å innføre en bankskatt for å få inn private bidrag til lånene til Hellas. Men ifølge skeptikerne vil en slik skatt ta tid å innføre og dessuten ramme blindt.