Av
Det er fagforenings-tidsskriftet Dagens Arbete som har undersøkt forholdene i alle svenske industriselskaper som hadde mer enn 100 ansatte. Til sammen er 1525 foretak gjennomgått.
Og undersøkelsen viser at lønningene til svenske toppsjefer fortsetter å dra ifra resten av det svenske samfunnet - til tross for flere lønnskandaler de siste årene.
I 2003 gikk det 28 arbeiderlønninger på en vanlig topplederlønn. De best betalte direktørene tjente det året i snitt 6,9 millioner svenske kroner.
På to år, fra 2001 til 2003, steg sjefslønningene i Sverige med 14 prosent, mens arbeidere og funksjonærer hadde en lønnsutvikling på 7 prosent.
Ifølge LO-sekretær Erland Olauson er svenske ledere lønnsvinnerne i Europa. Kun britiske sjefer tjener nå mer enn svenske.
På toppen
Best betalt i Sverige er sjefen for mobilprodusenten Ericsson, Carl-Henric Svanberg. Han tjente 17.366.500 SEK. Det er 71 ganger mer enn en svensk industriarbeider.
Lønnen er imdlertid koplet sammen med resultatutviklingen i selskapet.
Svanberg, som ble sett på som en redningsmann da han i april 2003 overtok det da kriserammede selskapet, fikk 8,7 millioner for sitt første trekvart år.
Da selskapets årsresultat for 2003 var klart, kunne han plusse på ytterligere i overkant av 9 millioner kroner.
Moralsk grense
Det er styret i Ericsson som fastsetter lønnen til Svanberg. Styreformann Michael Treschow leder også arbeidsgiverorganisasjonen Svenskt Näringsliv.
På spørsmål om svenske topplederlønninger er rimelige, svarer han at lederne ofte arbeider internasjonalt og at det ikke er så mange å velge mellom - når man skal finne den øverste sjefen for de største svenske selskapene.
Treschow medgir at det finnes en moralsk grense for hvor høye lederlønningene kan bli, men er usikker på hvor den bør settes.
- Jeg vet ikke om den går ved 20 eller 40 industriarbeiderlønninger. Men det viktigste er åpenhet rundt fastsettelse av lønn og andre betingelser, sier Treschow.
Lønningene sprer seg
Dagens Arbete har spurt sentrale personer innenfor politikk og fagorganisasjoner, om nivået på svenske topplederlønninger er rimelig.
Sjeføkonomen i svensk LO, Dan Andersson, mener problemet er at nivået for noen få, blir en målestokk.
- Problemet er at deres lønner sprer seg til sjefer rundt dem. Det har hendt noe innen næringslivet og deres oppfatning av seg selv, sier Andersson.
Partisekretær Marita Ulvskog i Sosialdemokraterne mener at regjeringspartiet ikke har vært tøffe nok, i å forsøke å bremse utviklingen.
Venstrepartiets leder, Lars Ohly, mener ikke uventet at forskjellen er skandaløst stor:
- Direktør har vært dyktige på å sammenligne seg med de best betalte i direktørene i verden, mens arbeiderne skal sammenlignes de dårlig betalte i verden, sier han.
Rømmer ikke landet
Lederen av flere LO-forbund mener utviklingen skyldes en kombinasjon av utydelig eieransvar, sterke toppsjefer og svake styrer. Og at skyhøye lønninger skader omdømmet for det enkelte selskap.
- Det er merkelig at eierne ikke skjønner dette, sier lederen av forbundet "Pappers".
Om argumentet at svenske ledere vil flytte utenlands, hvis de ikke får så godt betalt, sier LO-sekretær Erland Olauson følgende til Aftonbladet:
- Det var ingen strøm av svenske ledere, før disse enorme økningene ble vanlig. Og det finnes ingen mangel på sjefsemner i Sverige.
SÅ MYE TJENER SVENSKE SJEFER:
Carl-Henric Svanberg, Ericsson: 12 561 900
Magnus Lundberg, Pharmacia Diagnostics: 12 500 800
Leif Johansson, Volvo: 11 835 900
Hans Stråberg, Electrolux: 11 277 500
Lennart Sundén, Swedish Match: 8 670 500
Leif Östling, Scania: 8 003 300
Stephen Buffington, Coca-Cola: 7 436 900
Hans Olov Olsson, Volvo Personvagnar: 6 959 200
Jorma Halonen, Volvo Lastvagnar: 6 925 400