Er vi på vei mot en ny finanskrise?

Panikken brer seg på børsene, renta går opp og folk er nervøse for fremtida. Hva er det som skjer i finansverdenen?

Aksjemegler håper på bedre tall

Denne aksjemegleren i Frankfurt håper på bedre tider, men ser fortsatt fallende kurs på verdens børser.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

Tre år etter at finanskrisa satte store kjepper i samfunnshjula i hele verden, raser børsene på ny . Oljeprisene faller, oljefondet taper og bankene varslet renteøkning .

Flere mener verden er på vei inn i en ny finanskrise.

1. Hva er problemet denne gangen?

Det er bare noen få år siden vi var gjennom en finanskrise som kostet mange jobben. I 2008 ble det hele utløst av at storbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september.

Banken hadde mistet tilliten i markedet, og klarte ikke å skaffe seg nye lån. Krisen spredte seg raskt til flere andre banker, både i USA og i resten av verden.

Børsene raste nedover i hele verden. I Norge falt børsen fra 370,71 poeng til 180 poeng innen 20. november. Det tok 15 måneder før børsen nådde tilbake til nivået før finanskrisen.

LES ALT OM FINANSKRISEN 2008-2011 HER

Denne gang er det noe helt annet som er problemet.

  • Euro-landene

De første meldingene om at vi kunne være på vei til en ny finanskrise kom fra Hellas . Der ble en enorm statsgjeld og store underskudd i statsbudsjettet en smaksprøve på de store problemene som skulle melde seg i hele Euro-sonen.

Forslag om å slå Hellas konkurs har ikke blitt akseptert. Dermed måtte de 16 landene i Euro-sonen hjelpe landet ut av krisen.

LES OGSÅ: – Verre enn Lehman-kollapsen

Det ble ikke lett når det raskt viste seg at flere land har store problemer med sin egen økonomi.

Etter at Hellas fikk hjelp i mai, har også Irland og Portugal hatt behov for krisehjelp.

I tillegg til at Hellas kan trenge ytterligere kriselån, frykter man at krisen skal spre seg videre, og at land som Spania, Italia og Belgia skal bli nødt til å be om hjelp.

LES OGSÅ: Europa: En regning uten vert

Hellas statsminister George Papandreou

Statsminister i Hellas, George Papandreou, har hendene fulle av pengemangel.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp
  • USAs statsgjeld

6. august ble den USAs kredittverdighet nedgradert fra toppnivået AAA til AA+ .

Standard & Poor's som gjorde nedgraderingen, sa det var nødvendig på grunn av manglende politisk vilje til å ta grep om USAs økende budsjettunderskudd og statsgjeld.

Republikanerne og Demokratene ble i siste liten enige om tiltak for å redusere budsjettunderskuddene. De ble samtidig enige om å heve gjeldstaket, slik at den bunnskrapte statskassen kan ta opp nye lån.

LES OGSÅ: Obama: – Gjeldskrangling skadet økonomien

Nettopp fordi de brukte så lang tid på å bli enige, fant Standard & Poor's det nødvendig å nedgradere USAs kredittverdighet for første gang.

Avgjørelsen kom etter de verste børsfallene på to år i USA, og førte til enda større fall umiddelbart etterpå.

Det er usikkert hvor store konsekvensene vil bli, ettersom noe lignende aldri har skjedd tidligere.

Et annet kredittvurderingsbyrå, Moody's, har valgt å beholde sin AAA-rating av USA. De begrunner det med USAs brede økonomi, deres lange fortid med solid økonomisk vekst og den viktige rollen som dollaren har.

LES OGSÅ: Moody's truer med å nedgradere USA

USAs president Barack Obama mener det ikke er grunn til bekymring uansett hvordan de blir vurdert, og at USA alltid vil være et AAA-land .

LES OGSÅ: Bitter strid om grunnlag for nedgradering

USAs president Barack Obama

USAs president, Barack Obama, kunne 2. august fortelle verden at USAs politikere hadde blitt enige om en måte å takle den amerikanske statsgjelden. Det var i seneste laget for kredittvurderingsselskapet Standards & Poor's.

Foto: Carolyn Kaster / Ap
  • Mangler virkemidler

Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets mener at vi kan være på vei inn i en ny finanskrise nå, om ikke markedet får tillit til at politikerne får ordnet opp i problemene.

Han mener derimot at myndighetene i Europa og USA har brukt opp nesten alle virkemidlene de hadde til rådighet.

– Hvis situasjonen blir verre, ikke mye, men litt verre, trenger man betydelig økt stimulanse. Og hvor skal den komme fra? Man har brukt opp rentevåpenet. Man har ikke bare brukt opp de finanspolitiske virkemidlene, der er det revers, sier han til DN.no.

Syed tror nedgraderingen av den amerikanske statsgjelden vil ha en kortvarig innvirkning i markedet, men at mistilliten allerede kan ha gjort skade.

– Får vi en tillitskrise, tror jeg vi har den siste ingrediensen for en finanskrise, sier han.

Samtidig har mange økonomer og analytikere påpekt at det ikke er et fundamentalt grunnlag for en ny finanskrise, sier finanspolitisk talsmann i Høyre, Jan Tore Sanner.

– Det er mange lyspunkter også i Europa. Mange land i Nord-Europa går relativt bra. Det vi ser i USA er først og fremst en politisk krise, og manglende tillit til politikerne. Og så mangler politikerne en del av de virkemidlene de hadde tidligere for å drive motkonjunkturpolitikk, fordi de har så stor gjeld.

RENTE

Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad informerte om at Norges Bank kuttet renta til 1,75 prosent i desember 2008.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX
  • Vet ikke hvor lenge

Dette ligger i stor grad i politikernes hender, ifølge Sanner. Han viser til at Standard & Poor's begrunnet nedgraderingen av USAs økonomi med politikernes manglende beslutningsevne.

– Da ligger det også i politikernes hender å gjenopprette tillitten i markedene, sier han.

– Det kan bli langvarig, det kan bli forsterkende, men det kan også tenkes at politikerne nå tar seg selv i nakken, og viser større ansvar. Det har vi blant annet sett i EU og Europa, hvor EU nå har iverksatt flere tiltak som kan være med på å gjenopprette tilliten, sier han.

2. Hva har dette å si for Norge?

  • Norge er en åpen økonomi

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) sier vi nå må forberede oss på at uroen i verdensøkonomien kan komme til å vare, og at også Norge kan bli rammet .

– Norge er en åpen økonomi med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. Det er negativt for Norge om veksten går ned i de landene vi handler med. Det kan føre til både redusert etterspørsel etter varer og tjenester som norske bedrifter selger, og det kan føre til reduserte priser, sier statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsaas (Ap)

Hun mener det likevel er viktig å huske på at vi i Norge har solide statsfinanser.

– Vi har vekst i fastlandsøkonomien i seks kvartaler på rad. Sysselsettingen fortsetter å øke, vi har 22.000 flere i arbeid enn for ett år siden. Arbeidsledigheten er svært lav sammenlignet både med andre land og med tidligere tider i Norge.

– Situasjonen er krevende, vi følger utviklingen nøye, men vi er også godt rustet til å møte de utfordringene som måtte komme, sier hun.

FØLG UTVIKLINGEN PÅ OSLO BØRS HER

Børsen

Oslo Børs faller sammen med børser over hele verden.

Foto: Håkon Mosvold Larsen, Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix
  • Oljeprisen

Norge taper store penger på fallet i oljeprisen. Det betyr mindre penger i statskassa.

– Det er riktig at oljeprisen har falt, men vi skal huske på at den har falt fra et svært høyt nivå. Så oljeprisen er fortsatt på linje med de vi antok da vi la fram statsbudsjettet for i år, sier Singsaas.

– På kort sikt får ikke de svingende oljeprisene så veldig stor betydning i forhold til det norske samfunnet. Vi har innrettet oss slik at vi ikke lar viktige samfunnstjenester svinge med en svingende oljepris. Det er nettopp derfor vi opprettet Statens Pensjonsfond Utland.

Men på lang sikt vil det få betydning for Norge om oljeprisen holder seg lav, sier Singsaas.

– Det blir selvfølgelig færre inntekter fra petroleumsnæringen. Og det vil også etterhvert få betydning for investeringene på sokkelen, og dermed for mange arbeidsplasser langs kysten.

Oljeboring på norsk sokkel

En varig lav oljepris vil ha innvirkning på norsk aktivitet i oljebransjen, og mange kan miste jobben.

Foto: TOR RICHARDSEN / AFP
  • Oljefondet

Statens Pensjonsfond Utland (ofte kalt oljefondet) faller sammen med verdens børser. Oppsparte midler som skulle gå til fremtidige generasjoner blir borte. Men det så vi også at skjedde under den forrige finanskrisen, uten at det gikk veldig galt, påpeker Sanner.

– Jeg mener vi må ha is i magen. Vi opplevde et kraftig fall i finanskrisen i 2008-2009, men det ble hentet inn igjen et par år etterpå, sier han.

I 2008 tapte oljefondet 633 milliarder kroner, nesten en firedel av alt som var spart opp. Men da børsene snudde opp igjen, skapte det rekordtall for oljefondet . Før 2010 var over, hadde Norge plassert 3000 milliarder kroner i oljefondet.

Singsaas påpeker at man i Norge er enige om at vi skal ha et langsiktig perspektiv på investeringene.

– Vi snur ikke om på investeringsstrategien selv om det er uro i markedene. Vi er enige om at vi tåler den type svingninger fordi vi har evighetens perspektiv på investeringene.

3. Hva har det å si for deg?

  • Arbeidsløshet

Sanner mener vi må være forsiktige med å svartmale situasjonen, og at det dermed er for tidlig å snakke om økt arbeidsledighet.

– Det som driver børsene nedover nå, er frykt. En del av de fundamentale faktorene i økonomien er ikke så alvorlige som børsnedgangen kan tyde på, sier han.

Han mener det i første omgang ikke er grunn til å frykte sterkt økning i arbeidsledigheten i Norge.

– Men hvis man nå får en forsterket nedgang i Europa og USA, så vil det kunne gå ut over bedriftene. Derfor er det viktig at vi nå er føre var og tenker på hvordan vi kan styrke konkurranseevnen til våre bedrifter, sier Sanner.

Nav kølapp

Det kan bli lengre køer hos Nav om vi nå er på vei inn i en ny finanskrise.

Foto: NRK
  • Renteøkning

Et av virkemidlene mot den forrige finanskrisen var å senke rentenivået. At Norge for kort tid siden så ut til å ha kontroll på økonomien, ble bekreftet ved flere rentehevinger.

Det var varslet flere av disse , men de finansielle problemene i Euro-sonen og i USA kan sette en stopper for det, mener DnB NORs forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Hun har tro på at man kan unngå en krise i Euro-landene, men dersom det ikke skjer, tror hun Norge vil utsette å heve renten .

Også sjeføkonom Steinar Juel i Nordea tror på lavere rente.

- Utgiftene til boliglån kan bli noe lavere enn ventet, og renteoppgang vil nok skje langsommere i tiden fremover fordi vekstbildet internasjonalt er svakere, sier han til DN.no.

Singsaas mener det er viktig at staten greier å holde igjen på pengebruken.

– Hvis ikke vi klarer å holde igjen på pengebruken, så vet vi at renta fort blir høyere enn den ellers hadde behøvd å være.

Nedgang på børsen

En aksjemegler reagerer på sviktende børstall i Tyskland 8. august.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters
  • Boligmarkedet

Under den forrige finanskrisen var det stor frykt for hva som ville skje med boligmarkedet. Etter en kort nedtur, snudde også boligmarkedet opp. Heller ikke nå tror Juel at det norske boligmarkedet vil bli påvirket i særlig stor grad.

– Jeg tviler på det. Men noen blir urolige når verden ser rufsete ut, og vil ikke forplikte seg til lån. I tillegg kommer dette med en mulig jobbusikkerhet, sier han til DN.no.

Om nedturen skulle fortsette og øke i omfang, vil det kanskje spøke for en ellers ventet prisstigning, mener investeringsdirektør Trym Riksen i DnB Nor Private Banking.

– Det vil ikke bli den høye prisstigningen folk har ventet. Blir det en global nedgangsperiode, blir det som å gå i oppoverbakke med alt man gjør, sier han.