Hopp til innhold

Enighet om krisehjelp til Hellas

Eurolandene er enige om rentefritak og lengre nedbetalingstid for Hellas.

Jean-Claude Juncker

Jean-Claude Juncker, som leder gruppen av finansministre fra eurolandene, mener avtalen om mer krisehjelp til Hellas er et løfte om en bedre framtid for hele eurosonen. Bildet ble tatt i Brussel i forrige uke.

Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

Pål Ringholm, analysesjef kreditt i First Securities

Kreditanalytiker Pål Ringholm i Swedbank First Securities tror derfor ikke vi får se noen gledesscener i Athens gater i dag.

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Det opplyser Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, som leder gruppen av finansministre fra eurolandene.

– Dette handler ikke bare om penger. Det er et løfte om en bedre framtid for det greske folket og hele eurosonen, sa Juncker natt til tirsdag.

Avtalen innebærer at lånet fra EU til Hellas vil forlenges fra 15 til 30 år. De første ti årene vil grekerne bli fritatt for renter. Renten vil også bli satt ned i resten av låneperioden.

Hardt for grekerne

Den 13. desember får Hellas også en ny låneutbetaling på 34 mrd euro. Forutsetningen er imidlertid at greske myndigheter gjennomfører lovede skattereformer.

Kreditanalytiker Pål Ringholm i Swedbank First Securities tror derfor ikke vi får se noen gledesscener i Athens gater i dag.

– Én ting er en fin plan, men nå skal den gjennomføres. Det blir hardt for grekerne, sier Ringholm.

Han håper innbyggerne i de nordeuropeiske landene forstår at dette er penger de kanskje aldri får tilbake.

Fortsatt stor risiko

– Dette er lån med høy risiko. Om to år vil Hellas ha en statsgjeld på 190 prosent av BNP. Når land går over 90 prosent, sliter de. Hellas' gjeld blir på over det dobbelte. Sjansen for at noe går galt er til stede. Det er lite å gå på, sier Ringholm.

Hans konklusjon er at EU-landene på et tidspunkt vil måtte ettergi mye gjeld til Hellas. Det kunne landene også gjort nå, men Ringholm har en klar teori på hvorfor EU i stedet bedrer lånebetingelsene.

– Flere giverland har egeninteresse av at dette ikke framstår som ettergivelse av gjeld. EU-landene kunne ha kuttet gjelda, men blir det synlig for enhver hva de gjør. Nye lånebetingelser er lettere å selge politisk i de landene som tross alt tar risiko. Lånekutt for Hellas er nok ingen vinnersak ved valgene neste år, sier Ringholm.

Lang vei til avtale

NRKs Brussel-korrespondent Hege Moe Eriksen sier at det har vært en lang og vanskelig vei fram til denne avtalen.

– Det har vært en lang vei fram mot i dag. Det har krevd tre maratonmøter i løpet av to uker. Nå har man kommet til enighet. Det viktigste er at nå har man en plan for å redusere den greske gjelden, som ikke er bærekraftig lenger, sier Eriksen.

Den greske finansministeren sa i morgentimene i dag at avtalen om ny hjelp gjør at Hellas kan bli i Eurosonen forteller NRKs Europa-korrespondent Hege Moe Eriksen.

Hør NRKs Brussel-korrespondent Hege Moe Eriksen om krisehjelpen til Hellas.

Forhandlet i 13 timer

Forhandlingene i Brussel om Hellas' gjeldsbyrde varte i over 13 timer. I tillegg til finansministrene fra eurolandene deltok representanter fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

– IMF ville forsikre seg om at våre partnere i eurosonen tok de nødvendige skritt for lede Hellas' gjeld inn på en bærekraftig vei. Jeg kan i dag si at dette er blitt oppnådd, sa pengefondets sjef Christine Lagarde etter at forhandlingene omsider var over.

Test av eurosonens troverdighet

Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal greske myndigheter heretter forholde seg til et nytt økonomisk mål: Å sørge for at statsgjelden ikke utgjør mer enn 124 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2020.

Jean-Claude Juncker innrømmer at det var vanskelig å få den nye avtalen i havn. EUs økonomikommissær Olli Rehn mener forhandlingene om den greske gjelden i praksis har vært en test av eurosonens troverdighet.

– Det var en test som vi rett og slett ikke hadde råd til ikke å bestå, sa Rehn natt til tirsdag.