På toppmøtet før helgen støttet alle EU-landene unntatt Storbritannia opprettelsen av en ny avtale om strengere budsjettdisiplin. Men som vanlig ble ikke de vanskelige detaljene diskutert.
LES MER:
LES MER:
– Vi må få en klarhet i hva denne avtalen skal inkludere. Det er så mange ubesvarte spørsmål, sier en diplomat til Financial Times.
Vil ha makt over budsjettene
EU-lederne har insistert på at avtalen ikke skal skreddersys og vannes ut for å kunne passere nasjonalforsamlinger og folkeavstemninger, men press fra enkeltland kan komme til å tvinge dette gjennom, skriver avisa.
Bekymringen ser ut til å være størst i ikke-eurolandene. Minst fire av dem vil ha mye større klarhet i hva avtalen inneholder før det blir tatt en avgjørelse om å delta.
Et viktig spørsmål er hvorvidt EUs makt over nasjonale budsjetter skal gjelde alle land, eller kun eurolandene.
Uklarhet om prosedyre
– Nå er det ikke stort mer enn et blankt ark, sier den tsjekkiske statsministeren Petr Necas. -Det er politisk svært kortsynt å komme med sterke uttalelser nå om at vi vil undertegne avtalen.
I eurolandet Irland er det stor spenning knyttet til om avtalen vil måtte legges ut for folkeavstemning, noe den trolig ikke vil overleve.
Opposisjonen vil ha folkeavstemning, mens regjeringen til statsminister, Enda Kenny, har anslått at det er en 50/50 prosents sjanse for at det blir gjort.
Sverige splittet
Også i Sverige, Danmark og Ungarn er det vanskeligheter med å få en avtale gjennom nasjonalforsamlingen. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt redegjorde for avtalen i Riksdagen tirsdag.
Reinfeldt har foreløpig ikke Riksdagens støtte, og hans egen regjering er også splittet i spørsmålet, melder TT.
Reinfeldt vil ikke selv si om han mener Sverige bør slutte seg til, men han peker på at å stå utenfor kan påvirke innflytelsen i EU i negativ retning.
Euroen faller
Samtidig ser finansmarkedene ikke ut til å være overbevist av resultatet fra EU-toppmøtet. Euroen falt tirsdag til sitt laveste nivå mot dollaren siden januar.
Mange mener den store testen kommer til vinteren når Italia skal refinansiere 150 milliarder euro.
Spørsmålet blir hva slags rente landet får på sine nye lån. Italia, Spania og Frankrike skal kombinert hente inn 17 milliarder euro i snitt hver uke i 2012, ifølge Reuters.
Flere euroland i faresonen
I tillegg er det knyttet stor spenning til hva kredittvurderingsbyråene faller ned på i ukene fremover.
Standard & Poor's har advart om at de kan komme til å nedgradere 15 eurosoneland, inkludert Tyskland og Frankrike.
Rivalen Moody's sier den skal revurdere kredittstatusen i alle EUs 27 medlemsland i første kvartal av 2012. Nedgraderinger eller fortsatt skyhøye lånerenter kan forverre gjeldskrisen ytterligere, mens EU-lederne krangler om sin nye økonomiske pakt.