– Dette ivaretar helt ut hovedkravene som vi fremmet, sier forhandlingsleder Pål N. Arnesen i YS Stat til NTB.
Les også:
Årets oppgjør er et mellomoppgjør som i all hovedsak dreier seg om kroner og øre, ikke prinsipper. Det har gjort sannsynligheten for konflikt mindre.
Fornøyde parter
Det har vært et hovedkrav i stat og kommune at rammen fra lønnsoppgjøret i privat sektor skulle sprenges.
LO og NHO er fra før kommet til enighet om en ramme på rundt 3,65 prosent i det såkalte frontfaget. Også forhandlingsleder Tone Rønoldtangen i LO Stat er fornøyd.
– Vi er spesielt fornøyde med at vi fant en forhandlingsløsning, og at vi fikk et såpass bra tillegg for de lavest lønte i staten. Disse får 7.000 kroner, sier Rønoldtangen til NTB.
Også Unio Stats forhandlingsleder, Arne Johannessen, er fornøyd.
– Det er et enstemmig forhandlingsutvalg som sier ja til dette forslaget. Vi er samtidig veldig fornøyd med at det ble en forhandlingsløsning for første gang på seks år i staten. Det er svært viktig for legitimiteten til forhandlingssystemet. Vi har fått et resultat som ligger på om lag 4 prosent, noe som gir kjøpekraftsforbedring for alle, sier Johannessen til NTB.
Roser partene
Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) roser partene i oppgjøret.
– Jeg vil gi partene ros for at det er oppnådd enighet i lønnsoppgjøret innenfor en forsvarlig ramme. Dette var viktig for ikke å legge press på norsk økonomi, sier Aasrud.
Hun betegner forhandlingene som gode og konstruktive.
– Vi har fått en løsning på oppgjøret uten å gå veien om mekling, og det er vi veldig fornøyde med, sier Aasrud.
7.000 kroner
Alle ansatte i staten får et lønnstillegg på minst 7.000 kroner. I tillegg er det satt av 0,15 prosent til lokale forhandlinger per 1. oktober 2011.
Ifølge Aasrud gjør forhandlingsresultatet at alle ansatte i staten opprettholder kjøpekraften.
– Lønnsoppgjørene må være i tråd med det som er bærekraftig for norsk økonomi over tid. Årets oppgjør ivaretar dette, samtidig som oppgjøret viderefører og forsterker den gode likelønnsprofilen fra fjorårets hovedtariffoppgjør, sier Aasrud.
Etter at lønnsoppgjøret i staten er ferdig, fortsetter partene i kommuneoppgjøret sine forhandlinger. Forhandlingsfristen går ut ved midnatt natt til 1. mai.
Lønnsoppgjøret i staten omfatter om lag 130.000 ansatte. Kommuneoppgjøret omfatter rundt 338.500 ansatte.
Kommuneoppgjøret
Tariffavtalen i både stat og kommune utløper ved midnatt natt til 1. mai, men partene i statsoppgjøret hadde satt en selvpålagt frist ett døgn tidligere. Den klarte de altså med god margin.
Det har vært et hovedkrav i både stat og kommune at rammen fra lønnsoppgjøret i privat sektor skulle sprenges. Spørsmålet nå er om det blir enighet også i kommuneoppgjøret, der forhandlingene fortsetter lørdag.
Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS har gjort det klart at kommunene gjennom statsbudsjettet kun har fått avsatt midler til en lønnsvekst på 3,25 prosent. Da kan et resultat som i statsoppgjøret bli tung å bære.
– Alt som kommer i tillegg, må i utgangspunktet tas fra andre budsjettposter, sa Sundnes til NTB onsdag.