NRK Meny
Normal

– Dårlige veier gir lite bru-utbytte

Politikernes fokus på dyre fastlandsforbindelser kan gjøre vondt verre for næringslivet ute i distriktene, mener samferdselsforsker. Dyre lokale veier, bruer og tunneler gir liten gevinst når veiene mellom landsdelene forfaller.

Mjøsundbrua

INGEN VEKST: Mjøsundbrua skulle redde øykommunen Ibestad i Sør-Troms fra fraflytting. Men én av tre har forlatt Ibestad etter at brua kom i 1994. Lokalpolitikerne mener dårlige veier må ta sin del av skylda.

Foto: Linda Reinholdtsen

– Politikerne har lurt både seg selv og sine velgere med den politikken de valgte å føre, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Knut Boge.

Fokus på lokale veier fremfor gode stamveier mellom landsdelene gjort vondt verre for næringslivet ute i distriktene, mener han.

Se hva som skjer med folketallet etter fastlandsforbindelse:

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «kart - fastlandsforbindelser» i nytt vindu

NRK viste mandag hvordan det er brukt store penger på fastlandsforbindelser til øyer folk flytter fra. Dyre bruer og tunneler stagger ikke flyttingen fra øyer i usentrale strøk dersom veiforbindelsene ikke er avgjørende for at innbyggerne kan pendle til jobb på fastlandet eller sikrer god nok transport for det lokale næringslivet.

– Dyrere transportkostnader i utkantstrøk

Knut Boge

KRITISK: Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Knut Boge, mener stamveinettet er nedprioritert.

Foto: NRK

Ifølge Boge gjør distriktspolitikerne både innbyggerne og næringslivet en bjørnetjeneste når de prioriterer lokale veier og fastlandsforbindelser, fremfor gode stamveier mellom landsdelene.

– Vi sitter i dag med et ikke-fungerende stamveinett hvis vi sammenligner med land vi liker å sammenligne oss med, sier Boge som har skrevet en doktoravhandling om norsk veipolitikk.

Han viser til at de dårlige veiforbindelsene mellom landsdelene særlig rammer bedrifter i distriktene som sliter med høye transportkostnader og lang reisetid.

Fin bru – dårlig vei

Én av øyekommunene NRK fortalte om i går var Ibestad i Troms. Der har én av tre forlatt kommunen siden de fikk fikk bru til fastlandet i 1994 og tunnel mellom øyene i 2003.

– Vi har fått bru, og vi har fått tunnel. Det er flotte greier, men veiene står igjen, sier Henry Bertheussen (Sp).

Bertheussen

SKYLDER PÅ VEI: Henry Bertheussen er fornøyd med fastlandsforbindelsen, tross fraflytning. Han mener likevel det må bedre veier til for å få folk til å bli boende i Ibestad.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

Lokalpolitikeren var en ivrig forkjemper for fergefri vei. Han er fornøyd med å kunne kjøre til – og fra fastlandet, men fortviler nå over at veiene til og fra fastlandsforbindelsene er smale og svingete.

Bertheussen mener dårlige veier må ta sin del av skylda for at fastlandsforbindelsen ikke ga den befolkningsveksten de hadde håpet på. Han tror bedre veier kan være med på å snu trenden.

– For da virker næringsliv og samferdsel sammen. Da vil vi ha folket med oss også, sier Bertheussen.

Næringslivet ønsker tryggere transport

Også næringslivet i kommunen er frustrerte over veinettet.

– Det er klart at både veien over Rolløya og Andørja er en utfordring, sier Åse Valen Olsen til NRK.

Hun er daglig leder i Sørrollnesfisk AS i Ibestad kommune, som driver med oppdrett av laks.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Åse Valen Olsen

NÆRINGSLIV: Åse Valen Olsen i Sørrollnesfisk mener det lokale næringslivet hadde nytt godt av bedre veier.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK
Rolla

DÅRLIGE VEIER: Veiene ved fastlandsforbindelsen mellom Rolla og Andørja er så smale at bilene må senke farten ved møtende trafikk.

Foto: NRK

Olsen forteller om en bransje i vekst, men ønsker seg bedre veier for å få fullt utbytte av fastlandsforbindelsene som de to øyene i kommunen har fått til fastlandet.

– Spesielt for tyngre kjøretøy, og særlig vinterstid, sier Olsen.

– Mest til utkantene

Ifølge samferdselsforsker Borge er det dårlige stamvegnettet en konsekvens av en bevisst og villet politikk som har pågått siden 1960-tallet.

Hans doktoravhandling fra 2006 viser hvordan de største samferdselsbevilgningene gikk til veier og bruer i utkantstrøkene, som få bruker. Regningen ender opp hos skattebetalerne som for det meste bor i sentrale strøk.

– Vi har en valgordning som gjør at det er utkantene som har flertall på Stortinget, sier han til NRK.

Regjeringa: – Må dekke hele landet

Samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) understreker at samferdselspolitikk «handler om å dekke transportbehov over hele landet».

– Og da blir det litt kunstig å sette by mot distrikt og Nord-Norge opp mot Sør-Norge. Jeg tror man må se på viktige transportbehov over hele landet, og det å skaffe fastlandsforbindelse til folk, det er også viktig, sa hun til Politisk Kvarter på NRK P2 tirsdag morgen.

Heller ikke Høyre-leder Erna Solberg ønsker å føre en samferdselsdebatt som nører opp under en konflikt mellom by og land.

– Det vi må ha fokus på nå, det er de store blodårene i landet, slik at de store hovedveiene blir finansiert og rustet opp. Det er viktig både for sentrale strøk og distriktsnæringslivet, sier hun.

Arnstad er enig. Også hun ser at kvaliteten på veiene som fører til bruer og tunneler er viktig for å redusere næringslivets transportutgifter.

– Det skal vi være meget oppmerksomme på i tida framover, blant annet når vi utvikler E39- Det er viktig at vi ikke bare tenker på de store bruprosjektene, men at vi også ruster opp veien mellom bruene sånn at det blir enklest mulig for næringslivet å bruke veien, sier hun.