NRK Meny
Normal

– Dette ble et vendepunkt for klesbransjen

Klesbransjen er ved et paradigmeskifte når det gjelder etisk handel. – Å bli knyttet opp mot en fabrikkollaps eller en fatal brann er enhver bedrifts mareritt, sier fagrådgiver Carin Leffler i Framtiden i Våre Hender.

I over to år har organisasjonene som jobber for etisk handel presset på for å få de store kleskjedene til å undertegne en omfattende avtale om sikkerhet for arbeidere i Bangladesh.

Denne uken løsnet mye av arbeidet, godt hjulpet av den økte oppmerksomheten rundt saken i kjølvannet av bygningskollapsen i Bangladesh hvor over 1.000 mennesker omkom.

Mange forplikter seg

Mandag signerte den svenske giganten H&M og spanske Inditex, som blant annet står bak Zara, papirene som vil gi arbeiderne økte rettigheter og bedre brannvern (se faktaboks).

Tirsdag fulgte Benetton, Carrefour og Marks & Spencer opp.

Deadlinen for å binde seg til avtalen går ut ved midnatt onsdag, og stadig flere internasjonale kjeder henger seg på i siste liten.

På listen over dem som har sluttet seg til avtalen står nå tyske Tchibo og amerikanske PVH, som blant annet eier Tommy Hilfiger og Calvin Klein. I tillegg har C&A, Marks & Spencer, El Corte Inglés, Primark, Mango, Stockmann, Tesco, KiK, Aldi, New Look, G-Star og N. Brown group skrevet under på avtalen.

– Ny stemning

Her til lands merker organisasjonene som arbeider med etisk handel en stor framgang i samarbeidet med tekstilbransjen – senest på tirsdagens møte med bransjeaktørene på forbrukerminister Inga Marte Thorkildsens kontor.

Tone Tobiasson, NICE

Tone Tobiasson i NICE.

Foto: Privat

Møtet fulgte opp dialogen som ble startet for et halvår siden, etter avsløringer om elendige arbeidsforhold på fabrikker i Bangladesh og Kambodsja.

– Det er en helt annen stemning nå. Tidligere var klesbransjen litt redde for å samarbeide og tilbakeholdne. Nå er de mye mer åpne og interessert i å finne gode løsninger sammen, sier Tone Tobiasson i det internasjonale nettverket NICE som jobber for etisk og miljøvennlig produksjon av klær.

Hun mener utviklingen har gått raskt.

– Vi har et paradigmeskifte på gang. Vi kan nesten snakke om et «tipping point». Bransjeaktørene har skjønt at de dummer seg ut kraftig hvis de ikke viser vilje til å bidra til en positiv utvikling, sier Tobiasson.

– Lønner seg

At bransjen er i endring bekreftes også av Bror Stende, avdelingsdirektør for mote og fritid i hovedorganisasjonen Virke som organiserer flere av de norske tekstilbedriftene.

Avdelingsdirektør Bror Stende i Virke

Bror Stende, avdelingsdirektør for mote og fritid i Virke.

Foto: Virke

– Vi har helt definitivt sett et paradigmeskifte, sier han.

Virke har ikke noe krav om at medlemsbedriftene skal legge ut leverandørlistene sine, men de oppfordrer til det.

Stende tror det lønner seg med større åpenhet.

– De som nå holder igjen kan komme til å tape på sikt. Ved å legge ut listene viser man at man ikke har noe å skjule. Det åpner også opp for kontroller og sterkere press, men det må vi forvente, sier han.

– Når vil man kunne vite med sikkerhet at klærne man kjøper er etisk produsert?

– Det finnes ennå ikke noen garantier. Hvis du kjøper klær hos de store kjedene kan du være sikker på at de gjør sitt ytterste for at klærne skal være etisk produsert, men det er store utfordringer og fortsatt en vei å gå, sier Stende.

Forbrukere spør

Han understreker at etikkarbeidet har pågått lenge hos mange av de store kleskjedene, som er avhengig av et best mulig omdømme.

– Stadig flere kunder har begynt å spørre i butikken om hvor og hvordan klærne er produsert. Da blir også kjedene og de ansatte mer opptatt av å kunne svare skikkelig for seg, sier han.

– Kan de svare for seg?

– I stor grad. Flere av de store kjedene har kursing av de ansatte på hvordan klærne blir laget, og på hva kjeden gjør for å sikre at deres tøy er etisk produsert. Dermed har de et skikkelig svar når de blir spurt, sier Stende.

Bangladesh

Over 1.100 tekstilarbeidere omkom i bygningskollapsen i Bangladesh.

Foto: ANDREW BIRAJ / Reuters

– Enhver bedrifts mareritt

Selv om utviklingen har gått over tid, spesielt det siste året, ser bygningskollapsen i Bangladesh ut til å virkelig ha satt fart i arbeidet for etisk handel i tekstilbransjen.

– Denne tragedien har blitt et vendepunkt. Ingen kleskjeder ønsker å bli knyttet opp mot en fabrikkollaps eller en fatal brann i en klesfabrikk. Det er enhver bedrifts mareritt, og det er en av årsakene til at stadig flere i klesbransjen ønsker å bidra, sier fagrådgiver Carin Leffler i Framtiden i Våre Hender.

Carin Leffler, Framtiden i våre hender

Fagrådgiver Carin Leffler i Fremtiden i våre hender.

Foto: Framtiden i våre hender

Hun mener avtalen om arbeidssikkerhet i Bangladesh er spesielt viktig:

Bangladesh er den største klesprodusenten etter Kina, og regnes også blant verstingen når det kommer til arbeidsforhold.

Landet har den laveste minstelønnen av alle, og andelen fagorganiserte er på kun én prosent.

Fortsatt store utfordringer

Med den nye avtalen sikres fagorganisasjonene og uavhengige kontrollører innpass på fabrikkene.

I tillegg forplikter produsentene seg til å gjennomføre forbedringer og utbedre alle innrapporterte mangler ved fabrikkene.

– Det er nå det store arbeidet med å sette avtalen ut i livet starter. De store kjedene har 45 dager på seg til å levere inn en plan på hvordan dette skal foregå, sier Leffler.

Avtalen løser mange av de mest trykkende problemene, spesielt når det gjelder sikkerhet. Men fremdeles gjenstår store utfordringer både i Bangladesh og andre land.

Mange ansettes på midlertidige kontrakter uten stillingsvern, lønningene holdes på et nivå som er under det som skal til for å kunne forsørge seg selv og familien, og arbeidere kan bli satt til å håndtere giftige kjemikalier og materialer.

Syersker på en fabrikk i Dhaka, Bangladesh

Det gjenstår store utfordringer for å bedre arbeidsforholdene til arbeiderne i Bangladesh. Her fra en fabrikk i Dhaka.

Foto: MUNIR UZ ZAMAN / Afp

Mer åpenhet

I arbeidet for å sikre bedre vilkår for tekstilarbeidere, er et av de viktigste verktøyene å få leverandørene til å offentliggjøre leverandørlistene sine.

Slik blir det lettere å gå å produsentene i sømmene, og etterprøve kleskjedenes etikkpåstander.

Også her har det vært en framgang mener Fremtiden i våre hender, men fortsatt gjenstår mange selskaper som holder listene sine for seg selv.

– Det er veldig positivt at noen av de store kjedene har kommet med på laget. Når noen blir mer åpne, ser vi at mange av de andre aktørene følger etter, sier Carin Leffler.

I Norge har blant annet H&M, BikBok, Dressmann, Cubus, Carlings, Helly Hansen og Stormberg sine lister offentlig tilgjengelig.

Leffler er overbevist om at enda flere vil følge etter.

– Jeg har tro på at vi nå går inn i en fase med mer åpenhet, og at vi på sikt vil se bedre forhold for dem som trenger det mest, nemlig arbeiderne, sier hun.

Fagorganisering

Et annet tiltak som kan hjelpe for bedre arbeidsforhold er økt grad av fagorganisering.

IEH - Per Bondevik

Per Bondevik daglig leder i Initiativ for etisk handel.

Foto: Morten Brakestad/lysbordet.no

Direktør i Initiativ for etisk handel, Per Bondevik, opplever at bransjen er med på laget på dette punktet, men at ogsså bransjen har sine begrensninger.

– Fagorganisering blir sett på som nøkkelen til et anstendig lønnsnivå. Bransjen støtter dette, men tekstilbransjen kan ikke organisere arbeiderne. Det må fagbevegelsen gjøre, sier Bondevik.

Han peker på at et bredt samarbeid må til for komme videre.

– Bedriftene har et ansvar for å arbeide langsiktig og tydelig med sine leverandører. Samtidig kan staten, inkludert den norske, bidra med rammeverk og støtte blant annet til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), sier han.

– Er utviklingen vi har sett i det siste nok?

– Nei, men definitivt en viktig milepæl, sier Bondevik.

H&M

HM er en av flere bedrifter som har fått kritikk for dårlige forhold på sine fabrikker. Tirsdag var kjeden en av de første store til å signere på avtalen som skal sikre arbeidere i Bangladesh sikrere arbeidsplasser.

Foto: JEAN-PIERRE MULLER / AFP