Bøndene vil ha 50.000 kr mer i lønn

- Nå er det på tide at bonden nærmer seg lønnsnivået for andre yrkesgrupper, sier leder i Norge Bondelag, Bjarne Undheim.

Halv industrilønn

Tallene viser at bonden tjener halvparten av hva en industriarbeider gjør. Bøndene forlanger derfor et kronetillegg, og ikke prosenttillegg, for å nærme seg andre yrkesgrupper.

Nå ruster de seg til kamp og vil aksjonere hvis de ikke får sine krav innfridd, gjennomsnittelig 50.000 mer for hver bonde her i landet.

- En bonde tjener gjennomsnittlig 170.000 kroner, altså det halve av for eksempel en industriarbeider gjør. Da sier det seg selv at hvis vi får et prosentvis tillegg blir bare forskjellen enda større, sier Bjarne Undheim.

- Tillegget må derfor regnes i kroner og ikke prosenter, samtidig som vi bør få et lavtlønnstillegg som gjør at vi kan nærme oss andre yrkesgrupper.

Krav 3 milliarder kr

Rekordoppgjør i fjor til tross, årets oppgjør må bli enda bedre, sier bøndenes hærfører.

- Isolert sett var det brukbart oppgjør i fjor. Men kostnadsutviklingen etter dette har vist seg å være formidabel. Derfor er vi kort og godt veldig spente på tallene fra Budsjettnemnda. For vi frykter at kostnadene langt på vei har spist opp inntektsveksten, sier Undheim.

For senere i dag legger Budsjettnemnda fram tall som viser bondens reelle inntektsutvikling siden fjorårets oppgjør.

Lekkasjer viser at bonden bare sitter igjen med noen få hundrelapper, tross et oppgjør som skulle gi bonden en gjennomsnittlig inntektsøkning på i overkant av 17000 kroner. Inntektene er spist opp av en kraftig kostnadsvekst.

En mer milliard til gjødsel?

En av de store postene er gjødselutgifter- som ventes å øke meget sterkt- kanskje opptil 80 prosent. Det betyr i nærheten av en milliard kroner - men det er usikkert om denne merkostnaden vil bli en del av jordbruksoppgjøret eller om det blir en egen sak til høsten.

Landbruksminister Terje Riis-Johansen er enig i at bøndene har hatt en sterk kostnadsutvikling det siste året.

- Alle har sett denne kostandsutviklingen. Og jeg lover at dette skal hensyntas under årets oppgjør, sier ministeren.

Gjødselkontrakten mellom Felleskjøpet Agri, som forhandler på vegne av bøndene, og gjødselprodusenten Yara skal først reforhandles etter at jordbruksoppgjøret er ferdig.

Riis-Johansen sender allerede nå følgende advarsel til Yara.

- Yara må ikke øke prisene mer enn kostnadsveksten for innsatsfaktorene som råstoff og økte produksjonskostnader. Yara kan ikke velte både kostnadsøkning og eventuell økt fortjeneste over på forbrukerne.

- Gjør de det, står andre aktører klare til å komme på banen for å konkurrere med Yara i større grad enn hva som er tilfelle i dag, sier en krystallklar Terje Riis-Johansen.

Han lover å opprettholde løftet sitt fra fjorårets jordbruksoppgjør om å gjøre sitt til at bøndene skal nærme seg lønnsnivået til andre yrkesgrupper.

- Jeg står ved hva jeg sa i fjor om det var starten på en snuoperasjon for bøndene. Det lover jeg å følge opp under årets oppgjør, sier Terje Riis-Johansen.

Mer til mat

Du skal være med å betale gildet, enten som skatteyter eller gjennom det du handler i matbutikken. 3 milliarder kroner mer til bøndene betyr også at hver familie her i landet må ut med rundt 2000 kroner mer til mat i året. Men det kan fort bli mer…

- Norge har de tredje eller fjerde laveste matvareprisene i Europa målt ut fra inntektsnivået. Derfor tåler vi økte matvarepriser, og vi tror også folk flest forstår det, sier en noe usikker Bjarne Undheim.

Truer med aksjoner

Det førende lønnsoppgjøret i privat industri mellom LO og NHO endte med et tillegg på 5,6 prosent. Bøndene vil ha 25 prosent inntektsøkning.

For første gang på 17 år skal resultatet av årets forhandling ut på uravstemming blant medlemmene. Ved brudd i forhandlingene, eller at avtalen ikke godkjennes av bøndene, truer de med aksjoner, riktignok uten å ville si hva slags aksjoner.

- Det er planer Norges Bondelag har klare og vil sette i verk om nødvendig, sier Bjarne Undheim.

Kan det være aktuelt å boikotte leveranser av kjøtt, egg og melk?

- Ingen kommentar, sier Undheim.

Men landbruksministeren lar seg ikke skremme av bøndenes trusler om reaksjoner.

- Jeg jobber ut fra at vi kommer fram til en avtale, sier Terje Riis-Johansen, som også er spent.

Bøndene har ikke som andre yrkesgrupper et meklingsinstitutt. Det betyr at hvis bøndene bryter forhandlingene med staten, kan enden på visa bli at statens opprinnelige tilbud blir det som bonden til slutt får.

Uansett er det Stortinget som til sjuende og sist bestemmer hva oppgjøret blir.