Fra februar til mars var prisstigningen på 1,5 prosent. Mars er en måned der prisen vanligvis utvikler seg noe sterkere enn gjennomsnittsmåneden. Men korrigerte for sesongvariasjoner var det også en oppgang i prisene på 1,2 prosent.
- Vi har hatt en sterk start på året, men regner med at prisene vil flate noe ut etter påske. Da legges det tradisjonelt flere boliger ut for salg, og dermed blir det en større balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier formann i NEF, Øivind A. Tandberg.
Eneboliger økte mest
NEFs statistikk baserer seg på boliger som legges ut for salg på Finn.no, og den omfatter omtrent halvparten av omsetningene her i landet.
Statistikken for mars viser at det var store variasjoner i prisutviklingen for ulike boligtyper. For eneboliger var prisøkningen betydelig, 4,1 prosent. Prisene på delte boliger økte med 2,5 prosent, mens prisnivået på leiligheter nærmest forble uendret.
I Oslo sett under ett var prisene tilnærmet uendret fra februar til mars, mens OBOS statistikk for samme måned viser en økning på 1,2 prosent. I OBOS er nå gjennomsnittlig kvadratmeterpris 21.230 kroner, og det er ny rekord.
NEFs statistikk viser også at omsetningshastigheten er stor enkelte steder i landet. Som så mange ganger tidligere ligger bergenserne på toppen av den lista. Kun 12 dager tok det i mars fra en bolig ble lagt ut til salgs i Bergen til den var registrert som solgt.
Tregest går boligsalget i Østfold. Der tar det hele 55 dager å formidle en bolig.
Belaster mindre
Boligprisene er 11,7 prosent høyere i februar i år enn de var samme måned i fjor. Likevel er boligkjøpets belastning på folks økonomi blitt stadig mindre. Årsaken ligger i det rekordlave rentenivået.
NEFs boligbarometer viser at for en enslig førstegangsetablerer med relativt lav inntekt tar boligutgiftene 17 prosent av den disponible inntekten, mens den for ett år siden tok 25.
For et ungt par med relativt lav inntekt tar boligutgiftene 9 prosent av lønningsposen, mot 13 prosent ett år tilbake. For et etablert par med relativt høy inntekt tar utgiftene til finansiering av boligen kun 5 prosent.
– Til sammenligning utgjorde boligutgiftene 60 prosent av den ensliges disponible inntekt i 1987. Så vi kan trygt slå fast at det er atskillig mindre tyngende å være boligkjøper i dag, fastslår NEFs direktør Finn Tveter.