I et brev til Finanstilsynet som ble sendt tidligere i uka, ber Finansdepartementet om et høringsforslag til nye kapitalkrav for bankene.
I brevet varsler Finansdepartementet kraftig innskjerpede krav til hvor mye kapital bankene må holde igjen for hver krone de låner ut til bolig, ved å øke kravet til såkalte risikovekter til 35 prosent.
- Strengere kapitalkrav betyr høyere kostnader for bankene og kan gjøre boliglånet 0,5 prosentpoeng dyrere, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.
Foto: Knut Falch / ScanpixDet er mer enn det dobbelte av kapitalkravet i Sverige, der gulvet for risikovektene er satt til 15 prosent.
Begrunnelsen er at bankene må ha mer egenkapital på grunn av de skyhøye boligprisene, og den systemrisikoen det innebærer for bankene og norsk økonomi.
Forslaget skal nå ut på høring, og høringsfristen er satt til 1. mars.
Regningen for de nye og strengere kapitalkravene, blir det etter alt å dømme husholdningene som må betale gjennom høyere rente på eget boliglån.
Ved utgangen av 2011 hadde landets største bank DNB en gjennomsnittlig risikovekt på boliglån på 12,8 prosent ifølge Norges Bank.
LES OGSÅ:
– Boliglånsrentene kan øke med 0,5 prosentpoeng
Nordeas sjeføkonom Steinar Juel sier til NRK.no at Finansdepartementet har hastverk, og trolig kan ha det nye regelverket klart i løpet av kommende høst.
– På denne måten kan man stramme inn tilgangen på lån til bolig og heve renten på boliglån uten at det har noen effekt på kronekursen. Det er en måte for å bremse boligprisveksten og gjeldsveksten blant husholdningene, sier sjeføkonom Juel.
Sjeføkonomen sier at innstrammingen i kapitalkravene kan føre til at prisen på boliglån øker med 0,5 prosentpoeng eller mer, avhengig av hvordan bankene skaffer den økte kapitalen.
Også Finans Norge mener forslaget kan føre til dyrere boliglån., dersom det vedtas som foreslått.
Foreløpige beregninger Finans Norge har gjort viser at effekten på boliglånsrenten kan bli omtrent 0,5 prosentpoeng høyere.
En oppgang i boliglånsrenta på 0,5 prosentpoeng tilsvarer at et boliglån på 2 millioner kroner blir 10.000 rentekroner dyrere i året, før skatt.
LES OGSÅ:
– Letter presset på Norges Bank
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB skriver i en analyse at innføringen av nye og strengere krav til kapitaldekning vil kunne bremse veksten i etterspørselen etter boliger og boliglån uten at Norges Bank trenger å heve renta.
Dermed gjør Finansdepartementet den jobben som Norges Bank gjennom pengepolitikken ikke greier å gjøre på grunn av en sterk norsk krone.
– Det kan lette litt presset i pengepolitikken der høy vekst i boligpriser og kreditt på den ene siden tilsier økte renter, mens lav inflasjon og en sterk krone tilsier lavere renter, skriver Aamdal.
I november sa visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad i Norges Bank at bankene bør pålegges å holde igjen mer penger for hver krone de låner ut til boliger, av hensyn til såkalt systemrisiko.
Ingen ventet renteendring fra sentralbanken
Norges Banks hodepine er at styringsrenta er alt for lav til å temme et boligmarked hvor prisene er i kraftig vekst, og som ventes å vokse videre.
Men sentralbanken kan ikke øke styringsrenta uten at kursen på den sterke norske kronen styrker seg enda mer, til skade for konkurranseutsatt industri.
Undersøkelser flere nyhetsbyråer har gjort, viser at ingen av landets makroøkonomer på forhånd ventet at sentralbanken rørte renta på onsdagens rentemøte.
Fasiten etter rentemøtet er at styringsrenta også inn i det nye året vil ligge på 1,5 prosent.
