NRK Meny
Normal

Valutaen som bankene ikke kan styre

Internettvalutaen bitcoin stiger kraftig i verdi. Noen kan bli styggrike, for andre er villig til å betale mye: Denne uka er den digitale valutaen handlet for over 1800 norske kroner.

Bitcoin

Kanskje kan bankene begynne å utstede bitcoin, mener en seniorøkonom i sentralbanken i Chicago.

Foto: GEORGE FREY / Afp

Da den digitale internettvalutaen ble lansert for fire år siden, kostet én bitcoin bare noen få øre. I dag er den verdt rekordmye i forhold til euro, dollar og krone.

Ingen land eller banker som kan påvirke verdien, eier bitcoin – den er desentralisert. Derfor styres verdien ene og alene av det folk er villig til å betale.

Noen er villig til å betale mye for å få tak i bitcoins for tiden. Spesielt den siste uka.

– En spekulativ enhet

Kyrre Aamdal

Kyrre Aamdal

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Det kan jo tyde på at det har kommet noen nye aktører på banen som er villige til å by prisen kraftig opp, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB. Han følger den største bitcoin-børsen på nettet.

Men de store svingningene gir også ulemper for dem som bruker den digitale mynten. En spekulativ enhet, kaller Aamdal bitcoinen:

– Med de veldige svingningene vi har sett i det siste, er det åpenbart en ulempe for dem som velger å bruke denne valutaen som et vanlig betalingsmiddel, sier Aamdal.

– Det betyr jo at du egentlig ikke vet hvor dyr varen din er, når du handler med bitcoin.

Valutaen er foreløpig en «nisjevaluta». I utlandet kan du hovedsakelig bruke den på Internett, men også på enkelte kafeer og barer. Men den blir gradvis mer populær, selv om den fortsatt er knyttet til spesielle miljøer.

Ingen reell verdi bak

I Norge er det foreløpig få som aksepterer bitcoin som betaling. Men potensielt kan nettvaluta snu opp-ned på måten vi betrakter penger på:

– Hvis dette skulle bre om seg i stort monn, kunne man tenke seg at det kan konkurrere mot bankvesenet. Men det tror jeg ikke vil skje, sier bankøkonomen.

Hovedgrunnen til at han mener det, er at det ikke ligger noen reell verdi bak en enkelt bitcoin.

Suvenirmynt pålydende én bitcoin, eid av Kristoffer Koch

Souvenirmynt: 1 bitcoin

Foto: Fredrik Lauritzen / NRK

Valutaen har heller ikke noen juridisk støtte som gjør den til et tvunget betalingsmiddel, slik for eksempel den norske krona har.

– Så jeg tror neppe den vil konkurrere ut sedler eller mynter og andre elektroniske penger når det kommer til stykket, mener Kyrre Aamdal.

Minibank for bitcoin i Canada

Likevel, onsdag var bitcoin hovedoppslag i økonomidelen av Wall Street Journal. Dagen etter gjenga avisen en rapport fra Federal Reserve Bank of Chicago, som viser hvor seriøst både økonomer og bankvesen tar den nye valutaen.

«Bitcoin representerer en bemerkelsesverdig konseptuell og teknisk nyvinning som det kunne være mulig for de eksisterende finansinstitusjonene å bruke. De kunne utstede sine egne bitcoins, eller regjeringer kunne selv gjøre det», heter det blant annet i rapporten.

I slutten av oktober ble en bitcoin-minibank lansert i Vancouver, Canada. Bare den første uka behandlet den transaksjoner på over 500.000 kroner, meldte The Washington Post.

Og for et par uker siden fortalte NRK.no om Kristoffer som kjøpte bitcoin for 150 kroner i 2009. I april steg kursen til himmels, og nå har han kjøpt en treroms leilighet i Oslo for noen av pengene.