Avslørte skattesnusk for en halv milliard

37 organiserte nettverk er så langt avdekket i den landsdekkende aksjonen, og de har til sammen unndratt skatt for 526 millioner kroner, ifølge de ferske tallene fra Skatteetaten. Over halvparten av dette, 295 millioner kroner, var i rene svarte lønninger.

I tillegg ble den norske felleskassen snytt for 128 millioner kroner i eierinntekter og 103 millioner kroner i merverdiavgift. 47 personer i tolv ulike nettverk er til nå politianmeldt, og 20 personer er allerede straffedømt, ifølge tallene Skatteetaten offentliggjør i dag.

• NRK AVSLØRER: Over 28.000 polakker betalte ikke skatt i fjor - innrømmer svart arbrid

Likevel føler norske skattemyndigheter at de ikke aner hvor stort omfanget av skatteunndragelsene er. Tidligere anslag lyder på mellom 50 og 100 milliarder årlig. I Sverige antar man at fem prosent av landets brutto nasjonalprodukt forsvinner ut i det svarte hvert år.

– Vi frykter vi bare har sett toppen av isfjellet, og vet ikke hvor omfattende dette er. Fortsatt er mange store saker i arbeid, og vi forventer at beløpene vil bli betydelig høyere, sier direktør for Skattekrimavdelingen i Skatt Øst, Jan-Egil Kristiansen, til NRK.no.

Utnytter rusmisbrukere

De fleste sakene gjelder bygg- og anleggsbransjen, hvor bruk av utenlandsk, svart arbeidskraft er et utbredt problem. Tidligere i dag omtalte NRK.no en ny Fafo-rapport om arbeidskårene for polske arbeidstakere i Oslo. Der innrømmet en fjerdedel av de spurte i byggebransjen og over halvparten i renholdsbransjen at de ikke betaler skatt.

HAR DU TIPS OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister

En gjennomgang NRK.no har gjort viser dessuten at over 28.000 av nesten 44.000 personer registrert i skattelistene med poststed Polen, sto oppført med minimalt eller null i inntekt og null i skatt i fjor. Norske skattemyndigheter er sikker på at mange av disse tilfellene dreide seg om svart arbeid.

– Ting som har med utlandet å gjøre, kompliserer hele jobben veldig. Arbeidskraft over landegrenser er et nyere fenomen, og Norge er en honningkrukke for arbeidsinnvandring. Tjenester er langt vanskeligere å kontrollere enn varestrømninger. Vi ser på dette som kamuflasje for svart arbeidskraft og sosial dumping av arbeidstakere fra Øst-Europa, sier han.

De 526 millioner kronene man avdekket i den siste aksjonen, ble unndratt ved såkalt fiktiv fakturering – en nyere metode hvor rusmisbrukere, hjemløse og utlendinger med falsk identitet er en viktig brikke. Nettverkene organiserer svart arbeid og utsteder fiktive fakturaer for å unndra skatt og merverdiavgift, ofte ved å kamuflere svarte lønninger, ifølge Kristiansen .

Den fiktive fakturaen skal legitimere en transaksjon som enten ikke er gjennomført, eller gjennomført i annen form og med andre involverte enn oppgitt.

Den bokføres så hos en falsk kjøper og betales til en like falsk selger – nemlig rusmisbrukeren, den hjemløse eller utlendingen med falsk identitet. «Selgeren» tar så ut pengene i kontanter, og returnerer dem til ”kjøper” mot mindre provisjon.

• LES OGSÅ: Dømt til fengsel for svart arbeid

– Dette er en av flere måter å kamuflere svart arbeidskraft på. Jukses det ikke med inntekt, så jukses det med kostnader. Man finner stadig nye metoder for å få penger ut, sier Kristiansen.

Mange metoder

Skattemyndighetene jobber tett sammen med Arbeidstilsynet for å avdekke svart arbeid og skattekriminalitet blant utenlandske arbeidstakere. Seniorinspektør Per Granerød i Arbeidstilsynet har jobbet opp mot polsk arbeidsmiljø i Norge i årevis, og forteller om en rekke innfløkte metoder for å unngå skatt – både i Norge og hjemlandet:

• Det opereres med flere, ofte tre, kontrakter. En, som oppfyller kravet til minstelønn i tariffavtalen, blir vist til norske myndigheter. I den andre kontrakten, som vises til polske myndigheter, er timelønnen plutselig satt veldig lavt. Da slipper den polske arbeidsgiveren unna med en skatteavgift på under 20 prosent. Arbeidsgiveren oppgir i tillegg inntil 1600 kroner i kost og losji, men dette beskattes ikke verken i Norge eller Polen. Den tredje avtalen er den reelle, og holdes hemmelig, med en lønn på mellom 60 og 80 kroner kroner i timen.

– Da møtes man på halvveien, og det er en vinn-vinn-situasjon for begge parter, sier Granerød.

• Et tilsynelatende norsk foretak vil ofte i realiteten operere med et polsk datterfirma som ikke en gang er registrert i Norge. Kunden tror at det er det norske firmaet som utfører jobben, og har gjerne gjort en grundig bakgrunnssjekk hvor alt ser fint ut. Men i praksis kan det være det uregistrerte, polske firma som utfører jobben med svart arbeidskraft.

– Når firmaet i Polen kanskje ikke er registrert i Norge, er det veldig vanskelig å ettergå dette, sier Granerød.

• Det spekuleres også i den såkalte 183-dagersregelen. Den gir polske arbeidstakere skattefritak i Norge de første seks månedene i Norge dersom de jobber for en polsk bedrift, i løpet av ett kalenderår. Denne perioden utvides til tolv måneder dersom vedkommende har opprettet et enkeltmannsforetak. Da skal det skattes til Polen, men det følges i liten grad opp fra norske myndigheter. Skattemyndighetene ønsker tettere kontakt med polske skattemyndigheter og mer operativ virksomhet.

– Vi har en bilateral avtale med Polen som går automatisk begge veier. Men vi har hatt møter i Warszawa, og er klar på at vi har en utfordring her, sier direktør i Skattedirektoratet, Øyvind Strømme.

SLIK ER AVTALEN: Les skatteavtalen mellom Norge og Polen her

Det er heller ikke slik at det automatisk dumper ned et skattekrav etter 183 eller 365 dager, og det er nesten umulig å kontrollere, sier Kristiansen i Skattekrimenheten.

– Denne regelen kompliserer bildet ytterligere. Dersom de ikke ønsker å skatte til Norge, vil de også hevde at de ikke har vært her så lenge. Det er klart det skjer. Vi må derimot telle dager og finne alle oppdragene, og bevise dette. Det er krevende å finne dokumentasjon her, sier han.

• Polske firma som er underentreprenører for norske selskaper i Norge melder ikke inn til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) at de er her, og byggherren blir ikke orientert. Mange har ifølge Granerød vært her siden 2006 og skulle betalt skatt til Norge denne perioden. Men når de ikke melder seg, har ingen kontroll over varigheten.
• Samme firma kan også jobbe svart ved å melde seg til SFU og få utstedt byggekort med to års varighet, men når denne utløper fornyes den ikke. Neste oppdrag meldes ikke inn til SFU. Dermed kan det jobbes svart i Norge, og ingen har kontroll over varigheten.

– Mangler kontrollhjemler

På det private markedet innen bygg og renhold trenger ikke aktørene å være like kreative. I Fafo-undersøkelsen sier hundre prosent av de som jobber på hjemmemarkedet innen renhold at de jobber svart. Der er det nærmest fritt frem, og norske skattemyndigheter sitter nærmest maktesløse på sidelinjen, innrømmer skattekrim-sjef Kristiansen.

• LES OGSÅ: Slik snoker du i skattelistene i år

– Vi skal ikke underslå at vi har store kontrollproblemer på privatmarkedet. Vi mangler kontrollhjemler, spesielt på renhold. Skal vi avsløre skatteunndragelser her, må vi nesten ta dem på fersken. Skulle vi tatt flere her, måtte vi satt inn nesten alle ressursene våre. Det er ikke umulig, men det er fryktelig krevende, sier Kristiansen.

– Du leder en enhet som har som oppgave å avdekke skatteunndragelser. Gjør dere en god nok jobb, når man ser på de nye tallene?

– Når det gjelder privatmarkedet, er det klart at det ikke har høy nok prioritet, men jeg tror også folk skjønner at vi ikke kan sette inn alle ressursene her. På bedriftsmarkedet gjøres det en god jobb, men det er et generelt behov for å styrke kontrollen.