Budsjettets utgifter viser en reell vekst på om lag 2 prosent. I fjor la regjeringen opp til en vekst på 0,5 prosent.
Statsbudsjettet er gjort opp med et underskudd på 67,8 milliarder, før overføringene fra Statens Petroleumsfond.
Etter den såkalte handlingsregelen, kan Regjering og Storting bruke fire prosent av oljefondets realavkastning til inndekning på statsbudsjettet.
Denne gangen har altså finansminister Per Kristian Foss måtte bryte over denne grensen, og tar ut 16,8 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier for å få statsbudsjettet til å ende i balanse.
Innbakt i statsbudsjettet ligger også andre oljerelaterte inntekter, som skatter og avgifter fra petroleumsindustrien.
Bruker mer
Regjeringen legger til grunn at oljeprisen neste år vil ligge på 170 kroner per fat i gjennomsnitt. I år har prisen ligget på rundt 200 kroner per fat.
Med lavere oljepris og synkende dollarkurs, samt en produksjon på norsk sokkel på om lag samme nivå som nå, betyr det både mindre skatteinntekter fra oljesektoren og mindre overføringer til oljefondet.
I 2004 skal, det etter forslaget til Foss, overføres 75,7 milliarder til videre oppbygging av oljefondets kapitalgrunnlag.
Advarer
Til tross for at Finansdepartementet fant det nødvendig å overstige handlingsregelen, advarte finansministeren i finanstalen mot en stadig økende bruk av oljepenger til alle gode formål.
Foss mener Norge nærmer seg toppen for hvor mye oljepenger staten kan sette inn.
- Det blir enda viktigere enn før med klare politiske prioriteringer for at norsk økonomi skal få en sunn utvikling, sa Foss og utdypet.
- Alle gode formål kan ikke nå opp, når vi skal ha et helhetlig økonomisk opplegg, som samtidig ivaretar Norges konkurranseevne og framtidens pensjoner. Det må settes klare grenser for den offentlige pengebruken. Økte skatter og avgifter er heller ingen farbar vei. Velferdssamfunnet må fornyes og forbedres.
Finansministeren anslår at veksten i norsk økonomi vil ta seg opp og bli høyere i Norge enn de fleste land rundt oss.