Både styreleder Jan Reinås og konsernsjef Eivind Reiten forsikret denne uken sine aksjonærer at verdiskapingen i det nye selskapet vil bli betydelig samtidig som ny kunnskap vil sikre en mer bærekraftig produksjon enn den gamle Hydro har hatt.
– Grønn profil betyr for meg at vi har en solid gjennomtenkt industriell plattform og ikke henfaller til populistiske utspill for å få positiv omtale en dag eller to, sa Reiten.
– Vi er i full gang med å utvikle en helhetlig strategi for «Nye Hydro», og i det arbeidet er det fullt fokus på grønn profil, sa styreleder Jan Reinås.
Reitens historie
Så langt har den tidligere Sp-statsråd Eivind Reiten først og fremst preget verdiskapingen i Hydro. Siden han overtok ledelsen av selskapet, har aksjonærverdiene steget fra 88 til 350 milliarder kroner. Det har skjedd ved å rendyrke de tre divisjonene i egne selskaper. Først ble all forurensende gjødselproduksjon samlet i et nytt børsnotert selskap, Yara.
Nå flyttes olje og gassdivisjonen med all sin CO2 over i Statoil. Dermed gjenstår et Hydro som er ett av de tre største integrerte aluminiumsselskaper i verden. I tillegg er selskapet en betydelig produsent av ren elektrisk kraft i Norge og med planer om massive investeringer i solenergi.
Allerede i 1998, før han overtok som toppsjef, la Hydro-direktør Eivind Reiten fram forslaget om CO2-frie gasskraftverk på Kårstø og Kollsnes i 2002/2003.
Den gang fremsto det som en aktiv politisk hjelp til Bondevik-regjeringen som Senterpartiet da var en del av. Prosjektet ble raskt avskrevet, og siden den gang har verdiøkning for aksjonærene preget Reitens arbeidsdag mer enn den grønne profilen han nå skal styre etter.
Å avslutte sin karriere i Hydro som både verdiskapende og grønn, er åpenbart et mål for den tidligere olje- og energiministeren.
Hydros strategi
Hydros historie handler om kontinuerlige endringer og tilpasninger i takt med utviklingen i samfunnet for øvrig.
I den gode, gamle sosialdemokratiske perioden da en bedrift skulle ha flere bein å stå på, tok Hydro ansvar for det meste, fra Freia sjokoladefabrikk til oppdrettsanleggene langs kysten.
Så kom markedsliberalismen og med den tesen om konsentrasjon rundt kjerneområder, som for Hydro ble gjødsel, aluminium og olje. Resten ble solgt.
Fra høsten 2007 vil et nytt Hydro se dagens lys.
– Vi har allerede solgt ferdigprodukter til Kina. Det er ikke det samme som å selge torsk i Lofoten, sier Eivind Reiten.
Han hevdet på forrige ukes generalforsamling at nær sagt alle europeiskproduserte biler kunne hatt merket «Hydro inside». Det samme gjelder for stadig flere ferdigprodukter knyttet til telekom-industrien.
Visjonene mangler ikke i Hydro, planene for ferdigproduksjon er mange og fortsatt har selskapet en styreleder som er veldig bevisst på at selskapets arena ligger utenfor Norge.