De to tidligere Kværner-sjefene krangler gjennom intervjuer og e-poster til Dagens Næringsliv og Aftenposten om hvem som har mest skyld for at Philadelphia-verfet er blitt et tapsluk.
Kjell Almskog avviser i en e-post til DN og Aftenposten kritikken Didrik Schnitler kom med i går.
Schnitler hevdet at Almskog, som under oppryddingsforsøket da konsernet sto på kanten av stupet la Kværners skipsverft ut for salg i april 1999, er årsaken til dagens problemer ved verftet.
Kjell Almskog mener derimot at det er Didrik Schnitler, som var direktør for skipsbyggingsvirksomheten i "gamle" Kværner, er den som har hovedansvaret for verftsfiaskoen.
Ikke min skyld
Almskog hevder at problemene startet allerede i 1996/97, da Kværner bestemte seg for å bygge opp verftet i Philadelphia. Dermed påtok selskapet seg særdeles omfattende og krevende forpliktelser med stor risiko, skriver Almskog til avisene.
Han mener det ikke er belegg for å hevde at beslutningen om å selge førte til et vakum, som er årsaken til dagens problemer.
"Realiteten var også at vi jobbet ufortrødent videre med å ferdigstille verftet og brukte alle krefter på dette. Det var intet vanstyre, det var intet vakum, men naturligvis spørsmål fra de ansatte og eiere rundt hvem som ville bli fremtidig eier av verftet.
Verftet ble da også bygget ferdig til avtalt tid og kostand og ble høytidelig innviet sommeren 2001. Byggingen av det første skipet startet først sommeren/høsten 2001, og har derfor i hovedsak foregått i perioden etter den tidligere administrasjonens fratredelse" skriver Almskog i sin e-post.
Almskog fremhever også den omfattende utskiftingen av ledelsen i Kværner høsten 2001/2002, etter Røkke-oppkjøpet, som en annen problem-årsak.
Anbefalte
Aftenposten har funnet frem til et notat fra Didrik Schnitler til Kværnerstyret, datert 12. august 1997.
Her argumenterer den daværende Kværner-direktøren med ansvar for konsernets skipsygging, for å overta Philadelphia-verftet gjennom en 20 års leiekontrakt. Leieprisen var 1 dollar per år.
"Potensialet ved transaksjonen overgår langt risiko og Kværners forpliktelser" står det i notatet ifølge Aftenposten.
Schnitler mente at verftet var i stand til å bidra med en årlig avkastning på 10-30 millioner doller, som tilsvarer 77-231 millioner norske kroner etter dagens dollarkurs.
Det er langt fra dagens realiteter, hvor "skadebegrensning" synes å være et nøkkelord.
Verftet i Philadelphia ble valgt fremfor et annet verft i Charleston i South Carolina, og Schnitler hevder til Aftenposten at han anser beslutningen om valg av verft som fortsatt riktig.
