– Greske lærere og spanske sykepleiere ville forstått våre krav

I annerledeslandet Norge er det ikke kutt i offentlige lønninger som diskuteres, men hvor høy reallønnsvekst alle skal få.

For kontrasten kunne ikke vært større til situasjonen i Spania og Hellas, der spørsmålet er det motsatte – hvor mye offentlige lønninger skal kuttes for å forhåpentlig gjøre den enorme gjeldsbyrden mulig å bære.

– Vi må huske på at i en del av våre naboland diskuterer man ikke hvor stor lønnsveksten skal være, men hvor store lønnskutt som skal gjennomføres, sa statsminister Jens Stoltenberg til NRK mandag.

Statsministeren mener at forventningene til de offentlig ansatte er så høye, at de ikke kan innfris, av hensyn til norsk økonomi.

Det får UNIO-leder Anders Folkestad til å ta frem de store bokstavene.

– Det kan ikke være slik at statsministeren og regjeringen skal bruke oppgjøret i off. sektor til å tette gapet til lave lønninger i Europa, samtidig som de sitter rolig og ser på at gapet mellom private og offentlig ansatte vokser i Norge, sier Folkestad.

Beskjeden fra organisasjonene er krystallklar. Statsansatte mener at de sakker akterut i forhold til ansatte i privat sektor, på grunn av lokale tillegg. Etterslepet må staten kompensere for.

Men den virkelighetsoppfatningen er staten langt fra enig i.

– Jens mener at offentlig ansatte skal ha dårligere lønn

Unio-lederen mener at det er uholdbart dersom situasjonen i norsk økonomi blir slik at offentlig sektor i hvert oppgjør taper i forhold til oppgjørene i det private.

– Jeg merker meg, og tror at også våre medlemmer merker seg at statsministeren sier med rene ord sier at offentlig ansatte skal ha dårligere lønn enn dem som er ansatt i det private, sier UNIO-lederen.

Statens tilbud, som LO Stat, UNIO og YS Stat i går sa nei til, ville gitt anslagsvis 3 prosent mer å rutte med for statsansatte.

LES OGSÅ: Derfor ble det streik i offentlig sektor

LES OGSÅ: Krangler om rundt 3 kroner dagen

– Hjelper ikke spanjoler og grekere om avstanden øker i Norge

Folkestad sier til NRK at han i løpet av det første streikedøgnet ikke har tenkt mest på spanske lærere og greske sykepleiere som har mistet jobben.

– Men jeg har svært hyppig kontakt med fagforeningskolleger ute i Europa, og de ville også forstå og støtte oss, sier Folkestad.

LES OGSÅ: Rammer barnefamiliene hardt

Han sier at han er sikker på at medlemmene støtter opp om streiken, og jeg er også sikker på at de forstår situasjonen for sine kolleger i Europa.

– Det ville ikke hjelpe dem i det hele tatt dersom avstandene i Norge øker. Jeg synes det er underlig å høre statsministeren. Han hopper inn og ut av dobbeltrollen som forhandler og styresmakt.

Folkestad mener at regjeringen har en slags dobbeltrolle der den både er arbeidsgiver og forhandler, og i neste omgang strammer de inn gjennom budsjettene ved å bruke sin politiske makt.

Han mener at det er uholdbart dersom situasjonen i norsk økonomi blir slik at offentlig sektor i hvert oppgjør taper i forhold til oppgjørene i det private.

– Det er dette denne striden handler om, vi kan ikke godta at vi år for år blir hengende mer og mer etter, sier Folkestad.

LES OGSÅ: Streiken rammer småbarnsfamiliene