Kommunalminister Liv Signe Navarsete bedyrer at det ikke er et valgkamputspill når hun i dag setter seg på flyet til Brussel for å ha møte med ESA-presidenten.
Neste uke vedtar ESA nye regler for regionalstøtte for EØS-landene, som skal gjelde fra 2014-2020. Resultatet kan bli at det blir dyrere å ha folk ansatt i bedrifter i deler av Trøndelag og på Vestlandet.
Temaet er Norges mulighet til å beholde dagens system med differensiert arbeidsgiveravgift i ulike deler av landet. Avgiften betales til staten på toppen av lønn i alle AS-er.
11. september er deadlinen som ESA har satt for når et nytt regelverk for regionalstøtte skal være på plass.
– I store deler av landet der det er spredt bosetning og store avstander står det på spill en avgift som skal kompensere for de avstandsulempene som næringslivet har i distriktene. Til sammen dreier det seg om 13 milliarder kroner i redusert avgift som slår rett inn i bunnlinjen til bedriftene, sier Navarsete.
Arbeidsgiveravgiften er inndelt i fem soner landet rundt. Bedriftene må betale en prosentvis sats til staten for å ha folk ansatt.
Foto: Kart: Kommunal- og regionaldepartementet– Men det som ESA vel frykter er at det er bedrifter i sentrale deler av landet som diskrimineres?
– Ja, dette handler selvfølgelig om at ESAs og EUs system er bygget på markedstenkning og ikke distriktstenkning. Vi må overbevise ESA om at vi trenger å ha denne ordningen, for å sikre at bedrifter langs kysten, i innlandet og i Nord-Norge kan hevde seg selv om de har smådriftsulemper og avstandsulemper, sier hun.
Strid om Vestlandet og Midt-Norge
I et brev Kommunaldepartementet har skrevet til EFTAs overvåkningsorgan ESA, argumenterer departementet for hvorfor Norges måte å se på regionalstøtten er i tråd med reglene for EUs indre marked.
Striden mellom Norge og ESA går på i hvilken grad Norge skal ha fleksibilitet til å beholde systemet med redusert arbeidsgiveravgift som i dag, spesielt på Vestlandet og i Midt-Norge.
– Det verste som kan skje er at Vestlandet og Midt-Norge mister differensiert arbeidsgiveravgift. I det utkastet til regelverket som vi har fått fra ESA, og som vi har respondert på, mangler vi fleksibiliteten til selv å vurdere hvor behovet er størst innenfor store sammenhengende områder. Nord-Norge er sikret, men ikke Midt-Norge og Vestlandet, sier Navarsete.
– Men hvorfor er det rimelig at det skal være dyrere å ha folk ansatt i sentrale strøk og i byregionene enn i distriktene?
– Dette henger sammen med en aktiv regional- og distriktspolitikk som tar inn over seg at dette landet har spredt bosetning og store avstander, sier hun.
Billigere å ha folk ansatt i Finnmark enn i Oslo
Arbeidsgiveravgiften er en avgift som alle aksjeselskaper må betale på toppen av samlede utgifter til lønn. Den er differensiert i 5 soner landet rundt, høyest i sentrale strøk og i bykommuner, og lavest i Finnmark med 0 prosent.
Avgiften gjør at det er opptil 14 prosent "billigere" å ha folk ansatt i deler av landet.
Den reduserte arbeidsgiveravgiften i deler av landet innebærer et inntektstap for statskassa på 13 milliarder kroner i forhold til dersom alle bedrifter hadde betalt full sats.
Tilsvarende styrkes bedriftenes bunnlinjer.
Arbeidsgiveravgiften er en svært treffsikker og lite byråkratisk avgift mener regjeringen. Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget for å opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift som i dag.