– Julehandelen er et stort sløseri

– Det samfunnsøkonomiske tapet kan være betydelig. Grunnen er at vi ofte får gaver som vi ikke har bruk for. Ting vi ikke kommer til å bruke, og som går inn i skap og skuffer, sier økonomiprofessor Steinar Strøm.

Han viser til forskning gjort av den amerikanske forskeren Joel Waldvogel, som viser at én av fem julegaver har null verdi for mottakeren.

• LES: – Blir kvalm av pakkehavet

Onkel og tante er verst

– At ektemannen rusher ut på lille julaften og kjøper samme smykke til kona som han gjorde året før, det er sløsing med samfunnets ressurser, mener Strøm.

Det er ventet at nordmenn kommer til å julehandle for over 40 mrd. kroner i år.

– 20 prosent av dette er 8 milliarder. Per år. Selvfølgelig er det sløseri, sier Strøm til NRK.

Han sier at undersøkelser viser at onkler og tanter gir de aller mest ubrukelige gavene.

– I alder er de veldig forskjellige fra tanteungene. Venner og venninner gir de beste gavene, de kjenner mer til hva vennene vil ha. Besteforeldre gir brukbare gaver, for de gir penger. Noen får ting de kan bytte, men også det er tidkrevende og kostbart for samfunnet, sier Strøm.

• LES: Vi julehandler for 10.000 kr hver
  
• LES OGSÅ: – Ingen hodeløs kjøpefest

– Opplever mismot pga. dårlige gaver

– Men det er vel bare økonomer som kan si noe slikt?

– Det er vår forbannede plikt som økonomer å minne folk om det realøkonomiske bokholderiet, selv i et rikt land som Norge. For det gir jo ikke mening å kjøpe rare ting vi ikke har bruk for, sier Strøm.

– Men den gode følelsen og gleden av å gi har vel også en verdi?

– Ja, men da må man også regne inn en verdi av mismotet som brer seg når du pakker opp gaver du ikke har bruk for, kontrer Strøm.

• LES: Vi stjeler for 790 mill. kr til jul

Staten driver opp julesalget

Han har også en klar melding til landets politikere nå i julemåneden:

– I hele den vestlige verden spiller myndighetene på lag med næringslivet for å pushe på oss julegaver. I Norge er det halv skatt for lønnstakere i desember og null skatt for pensjonister, altså besteforeldrene. Dette synes jeg politikerne bør gjøre noe med. Det er ingen grunn til at vi skal ha skjevfordelt skatten gjennom året på denne måten, mener Strøm.

Han ser ingen grunn til at politikerne skal bidra til å holde etterspørselen etter varer oppe.

– Mitt inntrykk er at for mange jobber i varehandelen og for få i helse- og omsorgsyrker. Vi bør få folk ut av varehandelen og inn i helse og omsorg, sier Strøm.

• LES OGSÅ: Julegaven gir deg makt

Avhengige av julehandelen

Thomas Angell, direktør for handel i Virke, synes ikke folk skal bekymre seg så mye for gaveutdelingen nå rett før jul.

– Gaver gleder i alle fall to personer; giveren og som regel mottakeren. Mesteparten av gavene er noe mottakeren ville skaffet seg uansett, tror Angell.

– Men det er vel også litt egeninteresse her? Hvor avhengige er butikkene av julehandelen?

– Mange typer forretninger er veldig avhengige av julehandelen, særlig de som selger gaveartikler som bøker, kosmetikk, smykker og sportsutstyr. Uten julehandelen ville ikke året gått i hop for mange av disse, sier Angell til NRK nyhetsmorgen.

• LES OGSÅ: Vi vil bruke mindre penger på gaver

Ser ikke problemet

Han er ikke uten videre enig i at flere burde jobbet innenfor helse og omsorg, slik Strøm sier.

– Det er ikke lett å konvertere en butikkansatt til sykepleier med én gang. Varedistribusjon er viktig. Uten distribusjon av varene hadde vi heller ikke fått produsert varene. Og jeg tror de fleste synes det er fint at vi produserer møbler her i landet. Da må noen også selge dem, sier Angell.

– Strøm hevder mange opplever mismot når de får gaver de ikke trenger. Er samfunnet inne på et sidespor her?

– Jeg er litt usikker på hvor utbredt dette mismotet er. Jeg har jo opplevd noen juler selv, og synes det høres rart ut. Om man får noe man ikke liker, eller synes gaven er for dyr i forhold til hva man synes gaven er verdt, går mange og bytter. Jeg ser ikke helt problemet, avslutter Angell.